søndag 30. september 2012

Rapunzel og de tre bukkene bruse.

Hei.

Søndag og mange timer som skal slås ihjel med kvalitetstid med ungene... Man skal jo leke med ungene sine, men av og til så er skillet mellom lek og virkelighet ikke helt enkelt. Noen har større innlevelsesevne enn andre og der stiller Isa i en særklasse. Hun kan på tre sekunder forsvinne inn i en verden der vi andre ikke helt følger henne, hun kan gå i en time og prate med et gresstrå og ha det helt fint. For voksne finnes det diagnoser for slikt, men når man er tre år er dette en velsignet egenskap å ha. I allefall så lenge man får være i fred og leke sine egne trygge leker med seg selv.. Det er her det skjærer seg når jeg og Eir skal være med...

Scene: Lekeplass på østlandet, klatrestativ forvandlet til Rapunzel's tårn
Roller: Eir er Rapunzel, undertegnede er den slemme heksa, Isa er drømmeprinsen

Heksa kommer inn i tårnet der Rapunzel er fanget og forteller at hun aldri kommer ut igjen, at hun er fanget på livstid og at ingen kan klare å redde henne! Heksa går ut for at drømmeprinsen skal gjøre sin entre... ............... ingen drømmeprins ankommer......... Heksa går på nytt inn og sier til Rapunzel at hun bare ikke må få noen drømmeprins til å komme å redde seg mens hun er ute, går ut på nytt for at drømmeprinsen skal gjøre sin entre..... ............ingen drømmeprins i sikte....
Etter litt rop og leting finner vi drømmeprinsen stiv av skrekk i Rapunzels kjeller. "Han" tør ikke for sitt bare liv komme opp i tårnet til Rapunzel. Rapunzel forklarer med all tålmodighet en femårig Rapunzel kan oppdrive at drømmeprinsen jo skal redde henne fra heksa. Skrekkslagent sier drømmeprinsen: "æ ska prøv, mæn æ e så redd!!!"
Heksa kommer inn i tårnet og sier: "Nå klipper jeg håret ditt, Rapunzel!" En hikstende, strigråtende drømmeprins kommer farende opp fra kjelleren og slår løs på heksa. Under en tornado av knyttnever lyder et rop: "NEEEEEEI, NEEEEEEI, ikke håret, ikke klipp håret!!!!" Heksa forsøker å dukke for slagene og griper etter Rapunzel for å klippe henne, hvorpå drømmeprinsen vræler: "LØP Rapunzel, redd deg selv, du er jo min skatt!!!" Rapunzel som nå er knestående og hylende av latter forsøker å roe ned drømmeprinsen som fortsatt gjør sitt beste for å ta livet av heksa..

Man anså det nødvendig med et rollebytte og Isa fikk rollen som Rapunzel, Eir ble heks og jeg skulle nå være drømmeprinsen som skulle redde den fagre jomfru. Alt gikk bra til drømmeprinsen ankom slottet. Rapunzel nektet plent å bli med for "æ vil ikke mest håre mett!!". Etter at drømmeprinsen forsøkte å bære med seg Rapunzel som nå klorte seg fast i veggen kom heksa tilbake for å se hva som skjedde. Jeg fant ut at da fikk heller drømmeprinsen kaste ut heksa og gjorde så mens jeg ropte: "Løp, Rapunzel, løp!!!!!" Vi fant Isa igjen 750 meter borti veien og som Eir sa: Jeg tror kanskje vi ikke skal leke dette her mer....


I dag valgte vi den mer klassiske De tre bukkene bruse. Et berg i fjæra var bru og rollene ble fordelt på Isa, Eir, mormor og meg selv. Isa var først den minste bukken bruse. Etter at trollet hadde erklært at nå kom det svarte den lille bukken tappert "du kan ikke ta meg, for jeg er feit" og så sprang hun det hun klarte over berget og i sikkerhet på den andre siden.. Stolt over eget mot erklærte hun at hun i neste runde skulle være trollet. Det startet veldig bra med et skummelt troll som hoppet frem på stien og skulle ta den lille bukken. Litt snurt kom trollet på at den lille bukken jo skulle få gå forbi og det la seg i skjul og ventet på bedre tider. Den mellomste bukken ble raskt vinket forbi og så kom den store bukken. Nå var det tydelig at trollet var litt mer usikker. En liten detalj, den at det er trollet som taper, hadde tydeligvis kommet frem i hukommelsen. Litt forsiktig pep det "Hvem er det som tramper på min bru???" Da den store bukken svarte, var det et nå tydelig vettskremt troll som vrælte: "Ikke ta meg, ikke ta meg!" og la så på sprang. Nok en gang måtte Eir erklære at leken var over og vi fant Isa mellom noen steiner der hun gjemte seg..



Så det er ikke så greit å ha god innlevelsesevne og jeg har etter disse to episodene full forståelse for Isa når hun kommer hjem fra barnehagen og sier "Eir, æ vil ikke lek med dæ, æ e sliten, å ha leka mæ onga i heile dag å no vil æ lek me mæ sjøl!!"


lørdag 29. september 2012

Menn, verktøy og garasjer...

Hei.

Får bare beklage at det ikke ble noe blogginnlegg i går, men av og til strekker tiden ikke til.. Forøvrig var lykken stor i Casa Didriksen i går. Etter en hel måned borte fra hverandre møtte endelig ungene mormor og morfar igjen! Hvem adskillelsen har vært verst for, ungene eller mormor skal være usagt, men gjensynsgleden var stor! Dette medfører jo en fantastisk helg for min del. Ti over sju hører jeg Isa trampe ned trappa og inn til mamma og pappa for å utbryte "er det noe folk her eller??" Og jeg snur meg og sover lykkelig videre til 10!! Den som kunne ha morforeldre i hus alltid!

Men til dagens tema... Henning er en handyman. Dette finner jeg utrolig praktisk. Ledningskaos som andre kvinner river seg i håret av forsvinner hos oss inn i "ledningssamlere" (jeg aner ikke hva det heter) og ligger pent festet langs veggen. Planker blir på uforklarlig vis til hyller, plater blir til skap og 3,4 tonn med flatpakker fra Ikea er blitt til velplassert og velfyllt innredning. Løse spikre eller en skjev dør lever sjeldent lege i vårt hus. Derimot gror vi over av hybelkaniner, men nå har jo som sagt mormor kommet tilbake etter en måneds fravær så det går seg nok til det også...



I går kom jeg ned og fant ut at min kjære handyman skiftet foring i en Maglite (lommelykt) som var litt slarkete. Dette imponerer meg på flere måter. For det første at man gidder å reparere en maglite som er litt slarkete, for det andre at man vet at det er en foring som er årsak og for det tredje at vi i vårt hus faktisk har en eske med foringer i alle standardstørrelser...


Menn og kvinner tenker forskjellig. Jeg kan sukke henført over den lille rosa bodyen som jeg krystallklart husker at Eir hadde på seg første gang hun smilte. Eller for ikke å snakke om lykken over å endelig ha plass til 472 tupperwareduppeditter. Men intet av dette kommer opp mot gjensynsgleden som igår fant sted da vi pakket opp en eske merket "bod, diverse" I denne esken åpenbarte det seg to bokser med strips. En boks med sorte og hvite, og den andre boksen et assortert utvalg med fine farger. Tydeligvis har vi lett etter disse boksene i 4 måneder! Tydeligvis har vi også savnet disse veldig! Jeg lurer faktisk på om vi ikke har ligget søvnløs og vridd oss og lurt på om disse boksene har det bra og om vi noen gang ville få se dem igjen. Nå står de trygt og varmt og godt i boden der ingen får skille oss igjen. Men for all del, jeg ser det praktiske med slike strips. De kan brukes til alt fra å feste motordeler til slanger til å holde koaxkabler samlet. Dog ville det jo vært fint om synet av meg noen gang frembrakt slik gjensynsglede når jeg kommer hjem fra reise...


Noe man aldri får nok av er driller. Jeg forstår jo logikken i at man minst må ha to driller når man skal montere badeinnredning. Da må man nemlig først ha en murbor for å komme gjennom flisa, så en trebor for å komme gjennom treverket. (Jada, jeg plukker med meg ett og annet.) Mitt spørsmål om det ikke bare er å skifte bor fallt på stengrunn... Faktisk trenger man også en tredje drill for å skru i skruen, så det var med nød og neppe at vi fikk opp de baderomsinnredningen. Kun min kjære handymans evne til tilpasning og at man faktisk kan skifte fra bor til bit på en drill reddet oss!
Men man skal også ha en stor drill, en liten drill, en drill med lys når man skal drille på mørke steder, en drill med pels til bruk på vinteren, en drill som er grønn for kamuflasje på sommeren og nå ønsker vi oss en drill med et eller annet "blue" i navnet. Hva denne drillen kan gjøre er jeg litt usikker på, men sannsynligvis er den perfekt til et eller annet lurt som jeg trenger. Jeg håper det er å henge opp de to siste hyllene på vaskerommet....

Garasje må man ha. Vi hadde en fin garasje på skeineshaugen. Nå er den blitt enda finere, for den nye eieren har ingen barn som stjeler verdifull garasjetid og har pusset opp med både nytt industrigulv, panel på vegger og tak og luke i taket. Kjempefin! Vi derimot, har ingen garasje ennå. Vi savner en garasje. Dog har jeg en misstanke om at savnet av en garasje er på et litt ulikt plan hos meg og min kjære handyman. For meg er en garasje et rom der man kan stue bort alt mulig skrot, som man enten ikke vil ha inne i huset, eller som ikke kan stå ute for da blir det ødelagt. Garasje for en mann er noe helt annet. Garasjen er stedet menn får være menn, de kan polere drillene sine, de kan telle fastnøkkelsettene sine, de kan sortere bit, skruer og spikre og legge dem i små bokser. Neste gang de kommer kan de omorganisere samlingen i nye bokser. De kan henge masse fine kroker på veggene og kose seg med å flytte om på masse greier som skal henge på disse krokene. De kan skru syltetøyglasslokk fast under hyller, fylle glassene med muttere og stolt vise frem at de kan skru glasset fast i før omtalte lokk. "Skal bare ut å rydde litt i garasjen"...... Etter antall timer brukt på å rydde i garasjen så burde de fleste garasjer se ut som systematiserte, logiske, nummererte hyllemetere med sirlig stablet og plassert utstyr, men av en eller annen grunn så gjør de ikke det. Menn koser seg med å gjøre logikken i hvor ting er i garasjen mest mulig intrikat slik at når man skal finne en hammer som "ligger på hylla i garasjen" så har man ikke sjans i h..... Så kan mannen komme ilende til å hjelpe deg og finne den og så er balansen opprettet.

Etter fire måneder der skruing av flatpakker har vært eneste måte å rømme fra ungekaos og klesvask for min handyman måtte vi nå ty til drastiske tiltak. Så på gårdsplassen vår står nå et garasjesubstitutt i form av en jævlig stygg gusjebrungul brakke! Andre kvinne ville kanskje hylt og båret seg og nektet å ha dette i hagen, men jeg ser utelukkende fordeler!



I de fem dagen vi nå har hatt den her har jeg hatt en trallende, syngende og lykkelig handyman som har fått innredet, hengt opp kroker, fått lys og varme og benk i brakka si. Inne har byggedeler, lister, material, duppeditter, sager, høytrykkspylere og esker forsvunnet i takt med at kulen på veggen på før nevnte brakke stadig blir større. Uteleker som har fyllt opp vaskerommet er borte, vi har fått innredet et helt nytt gjesterom og han kan igjen si "skal bare en liten tur ut å rydde i brakka" Sjelefred og balanse er gjennopprettet! Eska merket "stereoanlegg garasje" står for tur, men stakkaren måtte jo på jobb i helga. At bilene må stå ute i vinter det får så være, men det gjør de jo uavhengig om man har en garasje eller ikke!

torsdag 27. september 2012

Lykken er en OnePiece!

Hei.

Av og til så treffer man en innertier når man kjøper gaver til sine barn. Som regel blir det skivebom når man forsøker med hjerte å sjel å finne noe man tror de liker. Når man som jeg gjorde denne gangen, rasker med seg noe rosa som man egentlig ikke helt så hva var, treffer man ofte blink.

Spenningen var stor da Isa i går fikk sin bygave fra Oslo. Hun ble helt stille, så først tenkte jeg at jeg som vanlig hadde kjøpt noe som bare var SÅÅÅÅ feil. Men så så hun opp på meg, nesten med lykketårer i øynene og sa: "EINDELIG er deinne dagen i mett liv kommet!!!!" Noe usikker på hva slags dag vi snakker om måtte jeg spørre hva hun mente. Blikket tydet på at mammaen jo må være totalt idiot, men hun nedverdiget seg da til å svare: " Dagen da æ fikk ein OnePiece!!!" Jeg må bare legge meg helt flat og innrømme at jeg ikke har fått med meg at min yngste datter har gått rundt med slike lengsler etter denne dagen. Ei har jeg heller fått med meg at en OnePiece er det som bringer den totale lykke i en treårings sjel..





Jeg trodde jo da at hun kanskje ville ha på seg sin OnePiece, men dagens klær var allerede bestemt, så OnePiecen skulle spares til ettermiddagen....

På ettermiddagen ble det klart at unge frøken Didriksen ønsket et bad. Man må være ren, så klart, når man skal innvie sin OnePiece. Badet ble både langt og vått. Såpass langt at det måtte tre dopauser til underveis. Tilslutt var badet over, etter grundig hårvask, kroppsvask, vask av dører til kabinettet, gulvet mellom badekar og do og litt av veggen bak do. Etter en hurtig tørk trådte hun høytidelig inn i sin OnePiece... Sukket av velvære tydet på at det svarte til forventningene. Kveldsmaten ble fortært foran TV i OnePiece, tennene pusset i OnePiece, det ble lest bok i OnePiece og man tar jo ikke av seg en OnePiece når man først har fått den på, så nå vet vi at OnePiece, det fungerer ypperlig som pysj!

 
Isa og "Hain gris" beviser at OnePiece kan godt brukes til pysj...

I morges ble vi enige om at hun måtte ha noe klær under OnePiecen. Jeg fikk jo så klart ikke lov å finne frem disse, men hun kom ut av rommet og erklærte at hun hadde funnet "noe tight, førr dæ e bæst uinner OnePiece!" Og med en genser som var et par nummer for liten og en strømpebukse så kan jeg signere på at det så riktig tight ut.



På ny undret jeg meg over hvordan jeg kunne gå glipp av lengselen hun må ha hatt, da hun kom etter meg på do for å si: "mamma, æ må bærre si at dette e deinn vakreste gaven du noen gang har gitt mæ! Tusen tusen, takk!!"



I bilen til barnehagen nevnte jeg at muligheten for at OnePiecen må vaskes jo er til stedet. Dette bekymret ikke Isa nevneverdig da: "æ har jo tre rægnklea i barnehagen, æ ska jo sælfølgelig beskytt OnePiecen min!! Dessuten har æ støvla!" Og det gjorde hun for da jeg hentet henne i dag kom hun gledestrålende imot meg og kunne fortelle at: "æ har IKKE søla på OnePiecen min!"

onsdag 26. september 2012

Den lange veien hjem.

Hei.

Som noen kanskje fikk med seg tilbrakte jeg ukas to første dager i hovedstaden. I går skulle jeg reise hjem.

Flyet mitt skulle gå 21:30, men jeg ankom Gardermoen allerede klokka tre og fikk sjekket inn bagasje da. Så ble fire timer tilbrakt på allmennlegeforeningens ekstraordinære landsrådsmøte. Mange store ord om fastlegeforskrift og livet etter denne. Jeg var mest opptatt av å jevnlig sjekke VG og hjemmesiden til OSL. Fuelsystemet på gardermoen var nemlig nede for telling og det var kaos og utsikter til store forsinkelser utover kvelden.

Klokka åtte ankom jeg avgangshallen med bange anelser. Men der sto jo alle menneskene i kø foran skranken til SAS og Norwegian, så i sikkerhetskontrollen var det så godt som tomt. Etter å ha finkjemmet sekken for gjenglemt barnemat, sendt Hennings bygave alene i en liten plastpose og selv kommet meg gjennom uten pip og hyl, tuslet jeg sakte mot gate 43 der flyet til Bodø skulle gå fra. Der var det heller ikke spesielt mange mennesker. Jeg oppdaget så at dette skyldtes at norwegian hadde flyttet gate til nummer 14B. 14 B ligger langt borte fra gate 43 så det var bare å begynne å gå. 14 B ligger en etasje under alle andre gater. Den ligger i et bittelite rom sammen med 14C og 14D. Skjermene over gatene var ikke helt enige med personellet så mens jeg ventet på at flyet skulle boardes var vi innom både Trondheim, Kristiansand og Ørlandet. Godt igang med boarding kom den obligaoriske drita fulle nordlendingen som skulle hjem fra syden. Han hadde selvfølgelig ikke billetten i handa. Et lite tegn på hvordan ettermiddagen hadde vært for bakkepersonellet var da dama i gaten sa til drita full nordlending: "enten blir du edru NÅ!!! og finner billetten din, eller så går du et sted der jeg slipper å ha befatning med deg." Drita full, høyrøstet nordlending ble overraskende fort edru...
Etter en liten busstur til........ gate 43, der vi gikk opp en trapp og ombord i flyet via "snabelen", satt vi alle sammentrykket i et norwegianfly. Over høytaleren opplyses det om ytterligere 20 minutter forsinkelse grunnet at de har for MYE fuel slik at de må tappe av litt.

Resten av turen erindres ikke da jeg sover mellom to ukjente menn. Vel fremme i Bodø finner jeg bilen etter litt leting på parkeringsplassen. Heldigvis var det mørkt slik at jeg så hvor det blinket da jeg trykket på nøkkelen.. Så gjenstod bare kjøreturen hjem, der P1 sender Nattønsket.

Nattønsket har ikke endret seg i særlig grad siden jeg var 13. Ei heller sangene. Først var den Bye, bye, bye baby. Det er jo en gammel kjenning som man kan synge med på. Så, da jeg ca var på Tverrlandet kom 500 miles. Akkurat da føltes en kjøretur fra Bodø til Inndyr sånn omtrent som 500 mil så det passet jo bra. Så kom Vinsjan på kaia. Den fikk meg til å tenke på at det bare er ca åtte år til Eir kan finne på å gjøre alt jeg har gjort til den sangen... Lett panisk lurer jeg på hvordan mamma i min oppvekst kunne la meg få så frie tøyler som jeg fikk. Hadde hun peiling på hva vi drev med i det hele tatt?? Lot meg dra på hyttetur, båttur, rødøydager, plattingdanser og gud vet hva, alt i etter min vurdering i dag, svært dårlig selskap... Vurderer å innføre total isolasjon av mine døtre fra de er 10, men finner ut at det nok ikke er lovlig. Ei heller å utstyre dem med bodyguard som juler opp alle gutter som kommer nærmere enn to meter. I og med at neste sang er Wonderful tonight stiger panikken ytterligere. Den ultimate sistesang og klinesang. Minner om Nordlandspils og diverseannet som også var laget i Nordland får meg til å bestemme meg for å fortelle  Eir og Isa at alkohol er gift og det DØR man av om man drikker det før man er 32 år.





Så kommer en hilsen fra Rolf. Han vil hilse til kona si Edith som han nå har vært gift med i 50 år. Han hilser med sangen The Rose, for hun er jo hans rose! AAHHHWWWWW, så søtt. Tenk om Henning hilser til meg i en alder av 80 år og kaller meg rosa si.... Ser for meg det gamle paret som sitter der med hvert sitt glass portvin, hand i hand, og lytter til nattønsket...

Så kommer en hilsen fra Even som hilser til gutten sin Andreas som sitter i en trailer på vei til Oslo med fisk! Det er tydelig at Even og Andreas er kjærester for sangen deres går sånn ca sånn her: "we stand together when the wold is storming. No mather what, my heart is in your soul" Jeg blir sittende å lure på hva de har kjempet seg gjennom av motgang og at det jo er fint at de nå har hverandre.  Så gjør sangen en brå vending i både tekst og takt og ble mere: "you took my soul and now I am hollow, I will never love again." Nå lurer jeg på om Andreas stjal fisken og forlot Even, noe jeg nok aldri får vite.

Merete hilser til Jan Tore på steinkjær. Selv sitter hun på hytta og ser et stjerneskudd suse forbi og tenker på ham. Litt har jo endret seg siden jeg var tretten. Nå kan du sitte og se et stjerneskudd, sende en SMS og få ønsket på lufta to minutter etter. Ikke helt samme svong over at vi skrev postkort og ventet ca 14 dager på å få ønsket med.

Veldig mange forlatte jenter sitter tydeligvis på hytter rundt omkring på natta. Lurer på hvorfor. Også endel elgjegere sitter på sine hytter for tiden. Elgvisa, der de først skyter en sau, deretter hesten og tilslutt traktoren var jo en morsom avvekslig fra henholdvis lykkelig og ulykkelig kjærlighet. Og Knut som hilser til gjengen, som selvfølgelig sitter på hytta, mens han må jobbe hele uka. Hilser med sangen Money for nothing!

Halv to svingte jeg inn hjemme. Da kom en hilsen jeg kunne stille meg bak: "etter mange timer med kaos på gardemoen og en lang reise hjem er jeg straks hjemme kjære!" Anita hilste til Stian som satt hjemme og ventet. E6 strømmer ut av høytaleren. Man kan jo bytte ut med Riksvei 17... Jeg håper min kjære ligger i dyp søvn så han kan være våken i morgen tidlig når ungene skal opp!

Tilslutt bare en opplysning om at sjokolade, Pepsi Max, enegidrikk og energibar for å holde seg våken på kjøreturer fungerer ypperlig! Det er bare det at det begynner å virke når hodet treffer puta!

tirsdag 25. september 2012

Husmorferie i Oslo.

Hei.

Akkurat nå sitter jeg på Thon hotel Opera i Oslo. Jeg nyter utsikten rett inn i en murvegg. HVis jeg lener meg ut vinduet ser jeg en gangbro og et stort graveprosjekt i et veikryss. Merkelig at man alltid får sånne hotellrom. Eneste stedet jeg alltid får utsikt er i Bodø og det er jo ikke særlig spennende..

04:30 viste klokka da jeg sto opp i går. For at min kjære mann skulle slippe å være alene med tre barn to kvelder og netter så tok jeg 07:00 flyet til Oslo. Det man jo diskutere om ikke 04:30 også er natt, men la gå..

Norwegian har fått nye gater på Gardermoen. 7 minutter sto skrevet i tape på gulvet ved gaten. Tok litt tid før jeg forsto poenget, men da jeg hadde gått ca et minutt sto det 6 minutter... Det tar altså 7 minutter å gå bort til hovedterminalen fra gaten, og da kommer man inn ganske langt ned i hovedtreminalen. Jeg vil anslå at gaten ligger ca 1 1/2 km fra bagasjebåndet. Stakkars alle de gamle pensjonistene på flyet som skulle på kontroll på riksen...

Vel plassert på flytoget ringte jeg hjem for å sjekke om unger var vel plassert i barnehage og skole. Mange sure blikk fikk meg til å forstå at jeg hadde satt meg i "stille sone" som i følge dama på høytaleranlegget skulle respekteres!

En hastetur innom hotellet og så en raskt løpetur ut til en taxi. Jeg ante jo ikke hvor helsedirektoratet lå, og det gjorde heller ikke taxisjåføren. Forøvrig en hyggelig ung mann som gjorde sitt beste og tilslutt slapp meg ut utenfor helsedirektoratets dør. Fant ut at det ville gått fortere å gå..

Vel inne i denne maktens høyborg må man levere legitimasjon og få besøkskort før man slipper inn i det hellige. Målet med Osloturen er en ny veiledningsgruppe i Samfunnsmedisin. Spennende saker da gruppa ledes av Anders Smith, en for oss som omtrent vet hva samfunnsmedisin er, kjendis!! Gruppa var flott, med forskere, seniorrådgivere, folk fra direktorat og departement, kommuneoverleger fra byer med flere innbyggere enn Nord Norge, legevaktsjefer med legevakter større enn Nordlands fastlegekorps også lille meg da... "Hva gjør jeg her??" var min første tanke, sammen med mennesker som jobber så fjernt fra min virkelighethet at de likegodt kunne sittet på månen. Men så fant jeg ut at jeg faktisk har noe å lære disse og at jeg kan lære masse fra dem. Og for dem er min lille verden med 3-delt vakt og legebåt like avansert og spennende og fasinerende som jeg finner deres. Lunch i kantina i helsedirektoratet er heller ikke å forakte!

SHOPPING!!!! Selv om møtet varte til halv fire så er det jo ingenting i Oslo som stenger før åtte. God tid! Etter en tur innom Norli på Karl Johan så var denne tiden halvert. Et eldorado av bøker, bøker og bøker..


X antall hundrelapper fattigere fortsatte jeg min vandring. Hadde en plan om å finne meg noen klær nemlig. Gikk inn på en butikk som så ok ut. Begynte å lure på om det var et hemmelig salg jeg ikke viste om for kvinner rundt meg sto og dro i samme klesplagg. Fant jo fort ut at dette ikke helt var noe for meg, men så så jeg lyset der inne: BARNEAVDELING lyste mot meg, omtrent i neon. Så Yme fikk noen utrolig stilige klær.

Hennes og Mauritz må jo være trygt tenkte jeg... I min jakt på normale klær klarer jeg å rote meg inn i "Hennes og Mauritz glam-avdeling" Ikke ante jeg at slikt fantes og etter å ha sett den skulle jeg ønske at jeg fortsatt levde i uvitenhet! Barneavdeling ble igjen redningen og Isa har fått nytt skjørt og pelsvest!

Jeg kjøpte meg for en tid siden et par gensere på KappAhl. Nå trampet jeg rett inn der og kjøpte fire like danne gensere i ulike farger. Fant til og med to som jeg ikke hadde fra før. Også disse to identiske, men i ulik farge. Så tenkte jeg at jeg må jo kjøpe noe til Eir og travet mot barneavdelingen. En hylende sirene og blinkende lysalarm gikk og jeg så et stort skilt med "klær betales i rett avdeling!!" Damene stimet til og fortalte at "dette stadig vekk skjedde med turister som ikke hadde vært der før" Vet ikke om det var nisselua eller sekken som avslørte meg. Vel, Eir fikk i allefall tights med gullfarge og sølvprikkete genser.

Videre rotet jeg meg inn på BYoung. Her fant jeg undre over alle undre en bukse som passet. Også her rasket jeg med meg flere stykker i ulike farger. Dama bak disken lente seg over mot meg og hvisket "er du også av dem som kjøper flere av samme slag når du først endelig finner noe du liker?" Måtte jo innrømme at jeg nok var medlem av klubben, ja. "Det er jo bare å variere med noen lekre topper og noen stilige støvletter" fortsatte dama. Jeg valgte å ikke si noe om innholdet i mine KappAhl-poser, ei heller min plan om å finne meg et par flate og gode sko!

Etter å nå ha vært våken siden halv fem, opplevd diverse under shoppingrunden og nå begynte å få et blodsukker på minussiden ble det sushi på en lite avansert resturant fremfor noe fancy og fint. Dog forsøkte de å få det fancy og fint. Stolene var gigantiske glasskuber fyllt med sushi-ris. Veldig fancy og helt grusomme å sitte på. Bordet var limt sammen av spisepinner. I og med at ingenting kan stå på en så ruglete overflate var det en glassplate også her. Men veldig god sushi!!!



Kvelden ble avsluttet med en runde på Name It. En arena der jeg følte meg totalt på hjemmebane! Eir fikk nye bukser, Yme pysjer som passer og Isa atter en kjole...

I dag har jeg spist en sen frokost og sett mennesker vandre rundt på taket til operaen. Merkelig tidsfordriv disse menneskene har. Senere i dag venter landsrådsmøte i allmennlegeforeningen. Der skal fastlegeforskriften diskuteres så det kan nok bli lystig tenker jeg.

Så skal jeg endelig hjem. Der er det en stakkars onkel som holder fortet, da Henning er på jobb. Et bilde av en strålende, smilende Yme som nekter å spise, mens han har lært seg å klatre slik at han ramler ut av vogna og følgelig har ansiktet fullt av skrubbsår viser at jeg ikke er helt uunværlig på hjemmebane...

mandag 24. september 2012

Marengsrullekake.

Hei.

Det er jo søndag og da må man jo ha kake til kaffen. Så jeg og ungene brukte formiddagen på å lage denne marengsrullekaka som bare er helt fantastisk god. Den er ingen kake for sarte sjeler som ikke vil ha det søtt og ikke vil ha det mektig, så sånne er herved advart.

Til marengsbunnen trenger du:
4 eggehviter
175 gram sukker
1/2 pk vaniljesauspulver (uten koking)
mandelspon eller hakkede mandler


Dagen var endelig kommet til at jeg skulle lære Eir å skille eggeplommen fra hviten. 7 egg og en del utplukkede eggeskall hadde vi endelig 4 eggehviter i bollen.



Så har man i sukker og vaniljesauspulver.



Så skal dette piskes lenge.....

Veldig lenge......


Så tar man den klassiske testen på om marengsen er stiv!


Man smører marengsen utover en bakepapirkledt stekeplate og strør mandelspon eller hakkede mandler over. Så steker man det i ovnen i ca 20 minutter på 175 grader. Når marengsen er ferdig legger man bakepapir på en ny stekeplate som man legger over marengsen og snur hele greia opp ned. Man skal altså nå ha marengsen liggende med mandelsiden ned på en bakepapirkledt stekeplate. Så legger man et fuktig klede over.


Eggekrem:
4 eggeplommer
1 kopp sukker
1 dl fløte
50 gram smør
1 ts vaniljesukker
2 ss potetmel
litt vann

Når jeg lager eggekrem blander jeg eggeplommer, sukker, følte, vaniljesukker og smør i en kjele og koker opp under RØRING, RØRING og atter RØRING. Når kremen koker opp tykner den litt. Vil man ha den tykkere, og det vil man ofte, blander man potetmel i litt vann og har oppi kremen og koker opp på nytt. Så avkjøler man den, gjerne i kjøleskapet.

Krem:
2 pk kremfløte
ønsket mengde sukker

Pisk krem av fløte og sukker.


Når eggekremen er avkjølt smører man den utover marengsbunnen.


Så smører du kremen på


Så tar man et lag med bær. Vi brukte blåbær i dag, men jeg synes nesten den er aller best når man bruker jordbær.
Tilslutt skal kaka rulles sammen, og dersom du nå har bakepapir under som jeg presiserte her oppe så går det ganske greit å rulle.

Helt tilslutt gir man kaka et lite dryss med melis.



 Nå er det bare å kaste seg over kaka og spise mens det fortsatt er noe igjen på fatet, for det blir svært sjeldent rester!

Kos dere!

(Det kan bli litt lite med innlegg de neste dagene. For jeg skal på husmorferie, les kurs, i Oslo i to dager)


søndag 23. september 2012

Linsegryte.

Hei.

I dag hadde vi linsegryte til middag. Gresk sådan. Oppskriften kommer fra selveste Fedon Lindberg så den er ikke helt gal om man er på lavkarbokjøret heller. I kokeboka mi kalles det linsesuppe og bildet ser sånn ut:


Sånn har jeg aldri fått den til å se ut når den er ferdig. Min blir betraktelig tykkere, og ei heller så delikat rød. Derfor kaller jeg min versjon for linsegryte.

Linser er frøene til en plante i erteblomstfamilien, Lens Culinaris!.  Dette er visstnok en kulturvekst og brukes mye rundt om i verden. De kommer i forskjellige farger, jeg kjenner til grønn og rød og gul og brun. Det finnes en hel kokebok som bare handler om linser og bønner hvis man er veldig interessert. Den heter da kledelig nok Bønner og linser og inneholder over 100 forskjellige oppskrifter.

Jeg bruker aldri linser i matlaging, bortsett fra når jeg lager denne linsegryta. Etter å nå ha søkt på diverse nettsteder etter linser forstår jeg jo at man bør bruke dette langt oftere da det tydeligvis er både sunt og billig! Og så er det jo godt da...

Tilbake til linsegryta mi. Til 6 personer trenger man følgende ingredienser:

  • 500 g brune eller grønne linser
  • 1 l hønsekraft (eventuelt buljongterning)
  • 4 dl frisk eller hermetisk tomat, most
  • 2,5 dl olivenolje
  • 2 stk løk, grovhakket
  • 5 fedd hvitløk, knust
  • 2 ss eddik
  • 0,5 ts sukker
  • salt
  • nymalt pepper
  • 2 stk laurbærblad (kan sløyfes)
  • 0,5 ts tørket oregano (kan sløyfes)
  • 2 ts linfrøolje (kan sløyfes)


  • Du starter med å koke opp hønsekraft. For de som ikke har det stående i kjøleskapet så funker buljong helt fint!


    4 dl hermetisk tomat er akkurat en boks. Den tømmer man oppi buljongen.


    Så tilsetter man olje og eddik og krydder. Jeg fant ut i dag at de nok mener 7,5% eddik og IKKE 35%. Man kan allikevel løse denne tabben med å øse på med mer vann...


    Så har man i laurbærblad og løk.



    Dette skal ha et oppkok før man har oppi linsene. Disse skal være skyllet. Aner ikke hvorfor, men det står i oppskriften så jeg bruker nå  å skylle dem.


    Så skal dette koke. Gjerne 0,5 - 1 time. Jeg koker den til linsene er møre. Det kan være at du må ha i litt mere vann etterhvert, for min erfaring er at dette veldig fort går over fra å være en fin suppe i starten av koketiden til å bli en gryte. Selv om man koker under lokk.

    Når linsene er møre kan vegetarianere bare servere gryta. For oss andre som mener at en dag uten kjøtt er som en dag uten VG så kan man ha oppi kjøttboller. De kan også være veldig greie å bruke som lokkemiddel for å få ungene til å spise. Kjøttboller i tomatsaus kan man nemlig også kalle denne retten!


    Når kjøttbollene er blitt varme er det bare å spise. Jeg bruker å servere med sorte oliven og fetaost på toppen.

    (Hvis noen observante lesere lurer på hvor linfrøoljen har blitt av så har jeg aldri kjøpt linfrøolje av den enkle grunn at jeg ikke har noen andre oppskrifter der det inngår. Men link til en mer systematisk fremgangsmåte en det jeg har skrevet er her)

    Vel bekomme!
     

    lørdag 22. september 2012

    En i rekka....

    Hallo.

    Da var det fredag kveld og jeg sitter her alene etter å ha lagt tre trøtte og ukesluttslitne unger. Mannen jobber overtid slik at vi skal slippe å selge huset på tvangssalg allerede før vi har konvertert huslånet..

    Tenkte i dag og dele noen tanker rundt det å være nummer en versus det å være nummer tre i søskenflokken. Jeg ser for meg at babyer, før de blir født, har loddtrekning om hva slags familie de skal til. Vinnerloddet er så klart et par som i 17 år har forsøkt å bli foreldre og nå endelig har klart det. Må jo være drømmen for et lite nurk det da. Bli bysset, koset og båret på gullstol gjennom livet.

    Så har du taperne i det store lotteriet. Kan tenke meg at det å bli født som gutt, som sistemann i en søskenflokk på fem, hvor de fire andre er jenter ikke akkurat er plassen det er rift om. Stakkar'n har ingen sjanser til å komme innom et bad før han flytter på hybel. Han har også år utkledt som dukke foran seg.

    Yme var nok ikke den heldigste han heller når han trakk lodd. Tredjemann... To eldre søstre... Det veier litt opp at han er førstefødte gutt i familien på begge sider.

    "Første ungen bades hver dag, neste en gang i uka og tredje tar man av og til frem og tørker støv av" Yme var 11 dager gammel og jeg sto og skulle sette på ham nattpysj da jeg så noe rustbrunt bak et øre. Plutselig slo det meg: Hjelp! Vi har jo glemt å bade ungen! Stor ståhei og badebaljen ble fylt i en fart, storesøsken fikk selvfølgelig være lenge oppe for å hjelpe til med Ymes første bad her i verden.. Til sammenligning badet vi vel Eir første kvelden vi var hjemme og da hadde vi badet henne to ganger på sykehuset.

    Eir ble båret og bysset og slapp selvfølgelig å ligge ensom og forlatt på gulvet. Ved det minste klynk var vi på pletten være seg natt eller dag. Vi hørte vel knapt at hun gråt det første året.
    Yme stakkar har pent måtte venne seg til å vente på tur. Liggende i en bag i stua, pent satt i en krok slik at ingen skal tråkke på ham har han ligget og klynket, ynket, skreket, vrælt, ult og hylt mens to storesøstre har fått sine behov dekket. Når stakkarn tilslutt har sovnet fordi han har gitt opp å oppnå kontakt med omverdenen er det flere ganger vi helt har glemt at han lå der før han igjen måtte vræle for å tilkalle oppmerksomhet.

    Med Eir var det mye kvalitetstid. Da leste vi bøker på ettermiddagen etter middag. Gjerne en 10-12 stykker. Koste oss med kveldsmaten og pratet om dagens hendelser for å øve på ordforråd i en alder av 6 måneder. Nå har vi funnet ut at det er utrolig hvor interessert en fem måneder gammel unge kan være i TV bare han blir plassert slik at han ser den. Kjempefint å innta kveldsen foran tv slik at det går fort og ungen har noe å distrahere seg med mens man pakker inn noe grøt eller det man har for hånden.


    På natta rakk Eir aldri å klynke en gang før vi var på pletten. Det var nok at det raslet litt i teppet. SÅ ble alle behov utførlig dekket, Ny bleie, varm flaske, kos, byss og om nødvendig, sovne i en armkrok. Nå er det mere slik at vi først ligger og forsøker å spenne hverandre ut av senga mens Yme's rop etterhvert bryter lydmuren. Den som tilslutt taper sparkekampen sleper seg bort til sprinkelsenga, tar ungen under armen med bort i dobbeltsenga igjen. Der blir han liggende ganske ensom i midten da ingen av oss synes det er så særlig kos med små babynegler som skjærer seg inn i huden. Er han heldig får han en flik av et teppe over seg før vi begge snur oss og sover videre. På kvelden hender det at vi sitter i stua og lurer på om det er en luftværnsirene som går, før vi kommer på at det jo er vi som har glemt å skru på babycallen og Yme nok har vært våken en stund...

    Fra Eir's barnedåp tror jeg vi har ca 300 bilder. Det er fra kirka, det er med faddre, med besteforeldre, med foreldre, med dåpskjole, med lue, uten lue, med finkjole, i pysj osv, osv. Fra Ymes barndåp er det skralt. Vi glemte å ta bilde sammen med presten, vi har et bilde av Yme med foreldre og søsken, vi har bilde av noen faddere, dog uten dåpsbarn. To dager etterpå kom vi på at vi jo måtte ha bilde av gutten i dåpskjole og så var det på med hele stasen på nytt igjen. Vi har et bilde av ungen i dress og det er når han er overtrøtt og sitter i fanget på pappaen og hyler! Takkekort er fortsatt ikke sendt ut!



    I det hele er det vanskelig å huske på at man påny har en baby som trenger diverse utstyr når nummer tre ankommer. Dette ble særdeles godt illustrert da jeg, Henning og Yme skulle til Bodø. De to eldste var plassert hos bestemor slik at vi skulle kunne være litt mere effektive i handlingen. Vel parkert utenfor Jysk spør jeg: "husket du vogna?" Svaret var ikke det jeg ville høre: "Nei, husket du stellebag?" Vi snur oss begge to mot baksetet og puster lettet ut, for vi har jo i allefall husket ungen! Så ble Jysk byttet ut med Rema for innkjøp av bleier, våtservietter, grøt på glass, flaske og skje!

    Men selv med sitt noe uheldige utgangspunkt når det gjalt famileplassering virker det som om Yme er en tilfreds liten kar. Kanskje har ikke unger vondt av å bli glemt i en krok i stua av og til, kanskje får de bedre immunsystem av å slippe unødvendig daglig bading og forhåpentligvis så veier to skravlete søstre ved middagsbordet opp for frenetisk lesing av bøker.
    Dog leser vi bok om kvelden, når han ikke prøver å tygge seg vei gjennom armen min, for å nå flaska med melk som han trenger på kvelden som erstatning for de to måltidene vi glemte å gi ham i løpet av dagen.



    torsdag 20. september 2012

    Førstegangsskoleforeldre

    Hei.

    I høst begynte Eir på skola. Dette var jo selvfølgelig en stor begivenhet for henne, og også for meg og Henning som nå er førstegangsskoleforeldre.

    Det aller første man må gjøre før man begynner på skola er å velge klær, penal og bokpapir. Vi hadde satt av en hel dag i Trondheim til dette. På Hennes og Mauritz fant jeg et antrekk som bare var SÅÅÅÅ fint. Eir kastet et blikk på det fr hun sa: "Mamma! Det der er alt for mannete! Det ser ut som noe som en voksen mann har på i begravelse!" Man kan vel si at mammaen var fullstendig nedstemt. Så skulle Eir finne noe på egenhand. Da var det min tur å sette foten ned for hvit bluse med rosa prikker og sløyfe under en hvit kjole med store sorte prikker og en gedigen sløyfe og tilslutt prikkete tights fikk ungen til å se ut som en polkagris på syre. Eir var potte sur da jeg ikke forsto at disse prikkene passet perfekt sammen, men tilslutt kom vi da til en enighet og hun var ganske fornøyd på morgenen første skoledag, både med antrekk, sekk og penal.


    Nå har jo Eir vært så heldig at hun har fått tanta til klassekontakt. Det gjør jo skolestarten endel tryggere. Hun klarer fint å skille på skole og privatliv for når hun er på skola så "er jo tante Mette tanta til alle i klassen og ikke bare til meg!" Jeg har det jo litt værre med at min lillesøster er ansvarlig for min kjære lille førstefødtes opplæring. Tryggere ble jeg ikke da tanta var med på natursti på "kom deg ut-dagen" og presterer å si at Olav er Norges konge. At Eir svarte Håkon skal jeg bære over med...



    Men det er jo klart fordeler med at man kjenner læreren ganske godt. Nå har hun satt opp telefonnummer og mail på ukeplanen slik at alle skal kunne nå henne, så jeg har ikke alt for dårlig samvittighet når jeg ringer under lekselesing og spør: Hva menes med rettlinjet form??, skal hun gjøre side 43 når dere ikke har gjort side 41 og 42? Skal hun ikke lese det som står der, er det jeg som skal gjøre det? Eir sier du har sagt at hu nkan gjøre det hun vil i lekse i dag?? Ei heller ikke at jeg klokken 07: 24 sender tekstmelding: Er det lov å sende ritzkjeks med på tur?? Skal de ha med bøker når dere skal på tur??



    Ukeplan er for en førstegangsforelder nytt å forholde seg til. Jeg trodde jeg var flink og hengte kopi opp på tavla hjemme. Men neida, man må nemlig være forberedt på at denne endres under ukas gang, fortalte kontaktlæreren som tilfeldigvis var innom og spiste middag.
    Ukeplanen ser slik ut:

    Her må man da altså hver dag undersøke med lupe om side 42 i Tuba Luba er endret til side 43. Man må også passe på å gjøre rett lekse til rett dag. Fredag i første uka undret jeg meg stort over at ungen hadde lekser, før jeg innså at vi selvfølgelig skulle gjort den dagen før, for det var jo lekse TIL fredag...
    Læringsmål i norsk denne uka er å fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer. Vi har krysset dette av etter en tirade om hvor urettferdig det var at de andre ungene hadde fått spyle hjelpelæreren med brannslange i dag. Hjelpelæreren var visstnok litt treg så de som spylte først mått bare spyle asfalten. Det hun lærte av denne erfaringen var at det ikke var lurt å være den ørste som gjorde noe så fra nå skulle hun stille seg bakerst.

    Gym er et kapittel for seg. VI har nå i tre uker samvittighetsfullt pakket gymbag med handduk og ikke minst SÅPE!! For det står på ukeplanen at man skal pakke såpe og handduk ned i gymbagen. Den første uka vi pakket var hallen fortsatt stengt. Tydeligvis hadde de andre fått med seg dette for Eir var den eneste som møtte til utegymmen iført t-skjorte, joggebukse og innesko. Og ikke minst hadde hun med seg SÅPE! Andre uka var hallen åpen. På spørsmål om hun hadde fått dusjet var det alikevel negativt svar da 2-klassen hadde vært så treige at dusjene aldri ble ledige. Men hun hadde nå med såpa i allefall. Sist hadde de fått dusje, men ikke håret, for 2-klassingene var så treige så det rakk de ikke. "Men det var bra jeg hadde med SÅPE, for vi dusjet jo kroppen!" Nå er gymbagen pakket til i morgen og da har hun med sjampo for da er de lovet at de skal få vaske håret. Hva de ellers gjør  gymtimene aner jeg ikke da det ikke berettes mye om det. Forøvrig skal de lære om handvask i MAt og Helsetimen i morgen så om hun ikke får brukt såpa i gymtimen på grunn av treige 2 klassinger så kan hun jo bruke den da...

    SFO er jo også en mystisk ting. Denne åpner 07:15 og stenger 16:15. Det er også stort sett det jeg vet. Jeg har en anelse om at de spiser der. Og så er de mye ute når det er fint vær. De har også personale der. Noen er "strengest på hele skola" mens andre "er ofte på butikken så de andre blir alene igjen" Ette å ha sett Verdens beste SFO på DVD hele sommeren har jeg bange anelser, men  tror det er et veldig fint sted selv om de ikke har noen av de morsomme lekene fra barnehagen og de har mange mindre voksne slik at ungene må si fra hvis noen er ekle med hverandre. Overgang fra rutiner og regler i barnehagen til en litt friere hverdag på SFO begynner å gå seg til.

    Friminutt er også en stor greie. Og det er så PINLIG når de store ungdommene sier at man har en kjæreste og flørter og sånn! Jeg prøver å ikke få hetta og spør forsiktig om hva det betyr at de store guttene flørter. Det er da altså når de sier at man har en kjæreste og det er så PINLIG! Særlig når den såkalte kjæresten går i barnehagen og "han har jeg jo aldri spurt engang så han er jo ikke kjæresten min da, er han det???"

    Meldingsbok er en fin ting. Der skal man skrive alle beskjeder til skolen. Eir er veldig streng på dette så jeg må jo si jeg følte meg litt dum da jeg pliktoppfyllende skrev beskjed til SFO om at "Eir skal være med sin tante, Mette hjem fra skolen i dag." Når meldingsboka så kommer tilbake med "OK, hilsen Mette :) " føler man seg jo ikke særlig lurere.




    Kjøttkaker og kålstuing.

    Hei.

    I min verden så er kjøttkaker uten kålstuing som fårikål uten kål. Tenkte derfor å del med dere hvordan man lager denne fantastiske delikatessen.

    Kjøttkaker er veldig enkelt å lage. Man tar to poser med Norsk kjøttkakesaus fra Toro og følger oppskrift på pakken. Når sausen har kokt litt så har man oppi kjøttkakene. Disse kjøpes ferdig enten fra Gilde, eller om man virkelig vil slå på stortromma, hos Lundal. Så putrer dette til resten er ferdig.

    Poteter er også forholdsvis grei skuring. Vi liker mandelpotet, så jeg damper alltid poteten på rist så man slipper en grøt av istykkerkokt potet i kaserollen.

    Mange liker erterstuing til kjøttkaker. Også her tilbyr Toro utrolige produkter. Vi bruker den som det står "ferdig på 5 minutter" på.

    Men tilbake til kålstuingen. Her har Toro forsøkt seg, men misyktes for en gang skyld totalt. Derfor er man nødt til å lage denne fra bunnen.


    Først tar man en hodekål og skjærer denne i biter.


    Så kokes dette i vann med en dæsj salt i.


    Så "lager man basen til en hvit saus". Blir du ikke irritert over slike setninger i en kokebok? Hvis man visste hvordan man laget basen til noe som helst så ville man vel ikke stått der med kokeboka foran seg!


    Man smelter litt smør og blander i sånn passe med mel slik at det blir en klissete masse.


    Så sper man i med melk, rører masse, masse og får til slutt en tykk sak.


    Så sper man mere, men nå med kokevannet fra kålen. Nå er det VIKTIG å ikke ha for mye væske i for da blir det et svare strev med å gjøre den såkalte basen på nytt, blande det oppi den nå alt for tynne suppa du har i kaserollen gjentatte ganger til det er passe tykt.


    Så krydrer man med litt salt, pepper og det viktigste: muskatnøtt! Dette krydderet gjør hele stuingen!


    Tilslutt blander man i kålen og så er kålstuingen ferdig!


    Da gjenstå bare den obligatoriske kjøreturen til Joker for å kjøpe tyttebærsyltetøy som det jo manglet i kjøleskapet og kjøttkaker med potet, brunsaus, erterstuing og stuet kål er klar til servering.

    God middag!