onsdag 31. oktober 2012

Disse forferdelige menneskene!!

Hei.

Nå kunne jeg skrevet et innlegg om kveldens halloweenrunde. Den inneholdt både trasking på en øde, livsfarlig og mørk sti, pitstopp hos en vennlig sjel som iførte mine barn votter, lot dem gå på do og gav dem vann og en Isa som ble mer og mer varm i trøya og på de siste stoppene hylte som om det virkelig var styggen selv som var ute og gikk.. Men jeg skal ikke gjøre det. Jeg skal fortelle dere om disse forferdelige menneskene...

For de kommer nå, de flommer frem og blir fler og fler ser det ut som. De går ikke av veien for å bruke media for å fremme sin sak og til og med barn utnytter de på det groveste for å fremme sine synspunkter. De infiltrerer og sniker seg inn på alle steder.

Vanligvis så er jeg et omgjengelig menneske. Jeg går overens med de fleste og er det noen jeg ikke liker så veldig godt så holder jeg stort sett munn om det, offentlig i alle fall. Men disse her, de kan jeg rett og slett ikke utstå!

Det dreier seg selvfølgelig om mennesker som påstår, på et helt uforståelig og vannvittig irriterende vis, at rød julebrus er bedre enn den brune!

Hva slags nisse var det der på slutten av åttitallet som fant på at man plutselig skulle begynne å lage rød julebrus? Her har man i alle år, hatt den perfekte drikk å leske seg med i julen. Den er brun, den bruser fantastisk, den smaker enda bedre, den ER selve julen. Og den produseres av E C Dahls.  Så kommer de med en rød? Fra Gran, fra Aas, fra Borg, fra Ringnes. De kloner seg selv disse røde julebrusene. De ser ut som rødbrus, smaker som rødbrus, bare ti ganger mere syntetisk, de har ikke et spor av jul hverken i smak eller lukt og er bare rett og slett teite! Joda, jeg har fått fortalt at et sted der sør rundt skien, porsgrunn, sarpsborg, sandefjord (har egentlig ikke peiling på hvor det var) så var det rød julebrus allerede rundt tidenes morgen, men jeg er sikker på at før det, da var det brun å få tak i her nord...



Og det drives jo en voldsom propaganda for denne røde julebrusen og jeg er redd for at hvis vi ikke våkner opp så er den brune fortrengt og borte før vi vet ordet av det.. Det er allerede en håpløs oppgave å finne en liten flaske med brun julebrus sør for Trondheim. Den røde er overalt, i butikken, på kiosker, på juletrefester, i kjøleskap, på ferger og ja you name it.. Så det gjelder å sende forsyninger nordfra, ned til de stakkars søringene som ikke vet bedre og er hjernevasket på det groveste av griske produsenter og folk som er betalt for å drive deres propagandakampanjer.

Så har vi smakstester. De som er med i slike smakstester er jo selvfølgelig sponset av alle de røde julebrusene. De er jo så mange, så de har helt klart slått seg sammen for å danke ut den lille tapre kjemperen fra E C Dahls.. For den får bunnskår gang på gang. "Syntetisk smak, blanding av Cola og champangnebrus, ekkel farge..." Det sier jo litt om de som er med i slike tester. Totalt uten smaksløker og i tillegg er de fargeblinde. Til og med barn lurer de til å være med. "De på denne fine brusen her, er ikke den flott?" så gir de barna et glass fra Aas, med sugerør og greier.. "Denne her syntes du kanskje ser litt ekkel ut, brun og sånn, du har kanskje ikke lyst å smake på den?" så får de E C Dahls i en kaffekopp.... Hvordan skal et stakkars barn opponere mot slikt?

Allerede nå ser jeg tegnene i butikkene. EN enslig stabel med brun julebrus blant kasse på kasse med rød. De røde finnes i 1 1/2 litere som truende stiller seg rundt den lille brune flaska som prøver å gjøre seg synlig. Den har jo ikke sjanse stakkar. Og enda har vi bare oktober. Hvordan det skal gå i Desember når støtet virkelig settes inn tør jeg ikke å tenke på.



Jeg gjør mitt beste. Har kjøpt hjem flere 6-pakker allerede, hamstrer i skuffer, skap og hyller i redsel for at denne julen blir julen jeg alltid har fryktet, julen der den brune julebrusen forsvinner. Nå går ikke hamstringen så bra, for jeg drikker de jo opp like fort som jeg får de hjem, men jeg lover å fortsette å prøve. Uti April er jeg såpass mettet på julebrus at jeg går tilbake til Pepsi max, men kjenner allerde i August igjen at lengselen og håpet om at de små glassflaskene med brun himmel også dette året skal komme i butikkene.

Tendensen med at flaskene forsvinner sprer seg jo sørfra. Enn så lenge går skillet ved Trondheim, men man vet ikke. Så kanskje om 25 år sitter jeg og ser utover finnmarksvidda mens jeg koser meg med norges siste julebrus fra E C Dahls...

Halloween

Hei.

I dag er det Halloween. Man kan jo like det eller ikke, men jeg tror nok den har kommet for å bli. Så kan man sukke og stønne over at handelstanden melker oss for penger og at ungene blir tvunget til å være med på det for å være en av gjengen. Eller så kan man plukke ut de bitene som faktisk er hyggelige og gjøre dem! For det er jo blitt mørkt og nitrist ute, og da gjør det seg jo med litt lykter.. God mat sier man heller ikke nei til.... Om du er av den sosiale typen så er det en utmerket anledning til å invitere på fest..

Her i huset så har vi ikke pyntet med skjeletter og edderkopper, men vi har laget en fin gresskarlykt som står på trappa. Det blir en runde ut for å tigge godteri i kveld, heldigvis har vi fått mast med oss tante som kan dette.. Her et bilde og en video fra tidligere års ekspedisjoner... Anbefaler å ha volumet LAVT før du trykker på filmen....




Men det jeg tenkte å dele med dere i dag var en oppskrift på Gresskarpai. Til vår alles store forundring var det rett og slett bare vanvittig godt med gresskarpai, så om dere aldri har forsøkt: skynd dere å lag en gresskarlykt slik at dere kan lage gresskarpai!

Man starter med et gresskar. På Obs hypermarked selger de dem til stykkpris, så da slår man jo til med et skikkelig stort et!


Dette huler man ut og tar vare på frøene og kjøttet. Frøene kan man riste og ha litt salt og pepper på. I varierende grad syntes vi at det ble til ganske godt snacks..


Etter å ha hult ut gresskaret må man jo skjære ut et riktig skummelt fjes. Research på nettet for å finne inspirasjon er viktig!


Resultatet ble vi riktig fornøyd med og det var godt egnet til å skremme bestemor og bestefar når de kom på besøk..



Nå er klokka blitt så mye at man innser at paien må vente til neste dag. Gresskarkjøttet holder seg fint i kjøleskap med litt plast over.


Paideig er veldig enkelt å lage dersom man har en kjøkkenmaskin med kniver. Man tar en stor klump med meierismør (150 gram) og en slump med mel(200 gram) og to spiseskjeer vann og kjører det på full guffe. Etter en stund har du da en perfekt paideig som du setter i kjøleskapet i ca en halvtime. Jeg tror det er lurt å ha den der den anbefalte tida, tror den blir bedre å kjevle da, men jeg har jo aldri tid til slikt så det funker fint å bare klappe den utover i forma også... Man forsteker paibunnen på 200 grader i 10 minutter mens man lager fyllet.



Man har tidligere på dagen dampet 400 gram gresskarkjøtt slik at dette nå er avkjølt. Det kjører man i en stavmikser til det er en fin pure.




Så blander man 6 ss mel, 1/2 ts bakepulver, 1/2 ts salt, 1 ts malt kanel, 1 ts allehånde, 1/2 ts muskat og 1/2 ts malt ingefær i en bolle. I en annen bolle visper man sammen 2 egg, 1 1/2 dl sukker, 2 ts vaniljesukker og 2 ss smeltet smør.
Egg/fløte/smør blandingen har man oppi gresskarpureen sammen med 3 dl kaffefløte (aner ikke hvorfor det skal være akkurat kaffefløte men det sto det i oppskrifta)   og rører. Så har man mel/krydderblandingen oppi tilslutt og rører godt.

Røra tømmer man oppi den forstekte paideigen og så steker man det hele på 180 grader. Det sto 30 minutter eller til røra var fast i oppskrifta. I min ovn sto den inne nesten 45 minutter, så har får man bare se det an.

Slik ser den ut ferdig:




Og slik så det ut når vi var ferdig spist. Som sagt den var bare lekker!!


Så ha en fin Halloween folkens, og vil dere ha en mer strukturert oppskrift så finner dere den på Tine.no!

tirsdag 30. oktober 2012

Feit over natta....

Hei.

Det er vel en underdrivelse å si at jeg var litt trøtt i morges. Etter en frokost bestående i brødskive dyppet i jordbæryoghurt ("det er jo bedre at han spiser noe enn ingenting", verdens dårligste unnskyldning, men det driter jeg i) var Yme klar for å legge seg i vogna. Godt innpakket i flere lag ull og en diger dunpose lå krabaten i vogna klar til å settes ut. Jeg skulle bare hive på meg en jakke og hoppe opp i skoene....

Første tå kom inn i skoen, likeså de fire andre, men så var det stopp. Det var da som bare, skoene passet da i går?? Panikken begynner å få tak. Visst nok har jeg hatt en anelse av at det sto dårlig til, jeg har liksom følt på meg at tallene på badevekta var begynt å gå i stikk motsatt retning av det de burde. Men at det var så ille? Og så bare på en natt.

Ser nedover meg selv. Joda, et par joggebukser som var passe siste tredjedel av siste graviditet sitter som støpt rundt magen. Oventil en av Hennings gamle t-skjorter i størrelse XXL. Mulig man med godvilje kan si at den er litt stor, men det er jammen ikke mye.. Er jo ikke rart jeg misset dette i speilet i morges når jeg kler meg sånn. Kan jo skjule både en og to graviditeter i dette utstyret her.

Tanken glir over til strakstiltak. Lavkarbo, kombinert med Grete Rode og litt salat på toppen. Suppekurer kombinert med hjemmelaget knekkebrød og sitronvann. Trening er selvfølgelig et alternativ, men det blir jo veldig vanskelig nå uten sko. Dessuten er det jo blitt så mørkt ute så alternativet blir kun å regne som virkelig krisetiltak når alt annet er forsøkt. Det finnes mye bra på operasjonsfronten også, bare man betaler for det.

Vræl fra vogna får meg ut av tankerekka. En snart overopphetet unge vil veldig gjerne ut i friluft. Jeg prøver igjen å få på meg den forbaska skoen, men det går ikke.

Tenk, Laila, tenk.. Bruk din medisinske kompetanse nå. Det er så vidt meg bekjent kun to tilstander som kan få en fot til å tredoble størrelsen sin over natta. Den ene tilstanden har jeg befunnet meg i tre ganger. Akkurat på sekundet når kroppen går inn i uke 32 av en graviditet øses det litervis med væske ut fra blodårene og ut i vevet og søte små slanke ankler blir til gedigne tømmerstokker på bare få timer. Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke er gravid i uke 32, skjønt helt sikker kan man jo aldri være..

Det andre er en hurtig innsettende hjertesvikt eller noe slikt. Føler meg veldig sikker på at jeg ikke har det. Er en del andre symptomer som burde være tilstede, skjønt med Yme hylende og en tredobbel fot så kjenner jeg at jeg har litt åndenød...

Elefantsyke? Klumpfot? Kommer ikke brått på det så vidt jeg vet..

Med dette logiske resonnement, tenker jeg, kan skoen ha krympa? Har Henning som en dårlig spøk vasket dem og i nattens mulm og mørke tromlet skoene mine.. Jeg ser ned....

Eir har kjøpt seg kjempefine nye Doc Boots i størrelse 31........ Bilde sees under her....


Finner skoene mine på skohylla og tusler ut i vinterdagen. Når Yme vel er sovnet og jeg kommer inn roer jeg meg ned med en god kopp te og en sjokolade...

Giveaway!!!!

Hei.

TAMTADADAMMM!!!!

Jeg har faktisk for få minutter siden passert 10 000 treff på bloggen min. Det er jo helt fantastisk og overgår selv de villeste drømmer jeg hadde da jeg begynte å skrive i September. Da tenkte jeg mer at det ville være moro for mormor å se hva de søte små gjorde på dagen, litt mer enn det jeg fikk trykket inn i Facebookstatusen. Og så kanskje en fjern slektning rundt omkring ville finne det moro å lese.

Men så viste det seg jo at det var utrolig artig å skrive og motivasjonen har steget og steget og er nå langt over taket. Og det er jo på grunn av at dere gidde å lese det jeg skriver. Tusen, tusen takk!! Noen av dere kjenner jeg jo, men det er også treff fra India, Israel, Tyrkia, Spania, USA mm og jeg lurer jo veldig på hvem det er som sitter i India og leser bloggen min.. Har planlagt å lære meg litt indisk for å i det minste kunne skrive HEI! til denne personen :)
Men for å gi litt tilbake så har jeg i dag en kjempefin gave som ikke bare en, men hele to stykker av dere skal få!

Jeg blir imponert over flinke folk. Det være seg folk som går fra Lindesnes til Nordkapp, folk som tryller frem de lekreste retter av to tomater og en boks hermetiske erter eller folk som kan sy, strikke eller andre ting med hendene. Mine gaver kommer fra en person i sistnevnte kategori.

På kullet mitt i Tromsø hadde jeg ei jente som het Ingvild Holm. Hun driver og syr barneklær på fritiden når hun ikke er lege. Helst ville hun vært lege på fritiden og sydd barneklær på dagen, og det skal dere ikke se bort i fra at hun kan realisere. Kjempefine barneklær synes jeg hun lager! I hele høst har hun lagt ut bilder av en stadig voksende kolleksjon klær på facebook og jeg har blitt mer og mer imponert. Nå har jeg klart å klore til meg to av luene hun har sydd, og det er de jeg skal gi bort i dag.

Dersom du ikke vinner premien så har Ingvild en nettbutikk på Epla. Den heter Ingvilds finstas og er vel verdt et besøk. I tillegg så skal hun selge produktene sine på "Et marked" på Workinnmarka skole 17-18 november, så er du i Tromsø: løp og kjøp! I tillegg til luene som du ser under her så må jeg jo vise frem Yme i den nye smekken sin. Det er samme mønster som den blå lua, bare i grønt.



Her er bilde av de flotte luene. De er i størrelse 1-2 år. Men de varer lenge for denne størrelsen passet like godt til Yme som på Isa fant jeg ut :) Inni er de foret med ull og bør derfor vaskes på handvask/ullvask. Om du ikke har småbarn selv så kjenner du kanskje noen med småbarn og da er disse en super julegave.

Lyseblå med romskipmotiv


Rosa med dådyr
Det du trenger å gjøre for å være med på trekningen er:

1 lodd: Legg igjen en kommentar under her og si hvilken lue du har lyst på, rosa eller blå.
 
1 lodd: Lik bloggen min på facebook. Du får også et lodd dersom du allerede liker meg der.
 
1 lodd: Følg bloggen min eller bli en følger av bloggen.
 
 
Skriv i kommentarfeltet hvor mange lodd du tar. Dersom du ikke har noen egen blogg eller er så bekjent av meg at jeg vet hvordan jeg skal få tak i deg så må du også legge ved en mailadresse i tilfelle du vinner :) Jeg trekker vinnerne på søndag 4/11 for da har mamma bursdag!
 
 
Lykke til og måtte de beste menn eller kvinner, eller en av begge deler vinne!!


mandag 29. oktober 2012

Fremsnakking.

Hei.

I dag er det litt tomt for tanker i mitt lille hode. Mulig det skyldes mangel på søvn, men skal ikke plage dere med det igjen for ørtende gang..

Vi har prøvd oss på ting vi ikke kan i dag. Utskjæring av gresskar. Det ble veldig stilig, men det skal jeg spare til et senere blogginnlegg.

Så akkurat da jeg skulle legge Eir og så frem til en kveld i sofaen med hjernedød underholdning både av forelskede bønder og gale folk som kjemper seg mot nordkapp mens de tenker taktisk kom jeg til å gå forbi oppslagstavla... "Foreldremøte i barnehagen. Mandag 29/10" Pokker, pokker og pokker og! Visste det var noe.. Krise i heimen. Henning som koste seg nede på vaskerommet med å henge opp hyller ble brått forfremmet til førstelegger av Eir, Store protester da pappa slett ikke kan synge. Med et lite empatisk "det må du bare venne deg til nå Eir, for mamma begynner å jobbe på mandag og da blir jeg borte rett som det er!" føk jeg ut døra og ankom foreldremøtet en halv time for sent..

Så blogginnlegget mitt i dag blir rett og slett å anbefale dere å lese et innlegg på noen andre gode blogger som jeg har funnet. I bloggverdenen kalles vist dette fremsnakking og jeg synes det er en fin ting å gi ros til andre. Så her er mine fem anbefalinger:

1: Pias verden

Dette er ei dame som litt som meg ser på livet med et litt ironisk blikk og har en stor porsjon selvironi. Hun sier ting som de er og snakker rett fra levra. Herlig enkelt uten fjas og dill. For tiden har hun noen herlige brev der avsender er mor til Bønna og de er bare til å le seg i hjel av! Så kos dere med Pias verden.

2: Husfrue

Helt fersk blogg, begynte etter meg. Herlig lesning og hun har ingen problemer med å utlevere seg selv med alle de feil og skavanker hun mener hun har. Ikke redd for å drite seg ut, og heller ikke redd for å fortelle om det til alle leseres store glede. Anbefales absolutt! Hun hadde en litt uheldig episode på posten som bare er ubetalelig!

3: Mimas verden

Mima er en voksen dame som har opplevd et og annet. Hun krydrer dagen med en masse små blogginnlegg om alt og ingenting. Det er ofte humor, men også en del alvor bak. Synes det er en god blogg å titte innom, både for latter og for ettertanke.


4: Pauls Planet

En fantastisk reiseskildring der Paul nå sykler ned gjennom Norge. Ble oppmerksom på bloggen da han hadde besøkt Lovund, og måten han skriver på og folkene han møter på sin vei får til og med en ihuga sykkelhater som meg selv til å ønske meg sykkelferie neste sommer..

5: Petrus og Petrine

En kjempekoselig mammablogg som rett og slett gjør meg glad. Den er ikke som alle de andre mammablogger, den skryter ikke uhemmet av vidundret (jo litt av og til, men det skal man jo) og viser heller ikke frem bare det rosenrøde (men også litt av det). En blogg om hverdagen rett og slett og gjenkjennelsesfaktoren er stor.

Og siden jeg nå er fast bestemt på å kose meg med i allefall de forelskede bøndene så får dere kose dere med et innlegg fra lista over. Og så håper jeg vi sees i morgen for da er det duket for stort gavedryss her på bloggen. Har nemlig en drøm om å runde 10 000 treff på bloggen i løpet av natta og da fortjener dere jo en premie!! Og for en fin premie jeg har funnet! Følg med!


søndag 28. oktober 2012

Mine stakkars, stakkars døtre....

Hei.

Jeg har i dag innsett at jeg nok ikke burde være en jentemamma. Altså ha ansvar (i allefall halvt ansvar) for å oppdra jenter. Til det er jeg altfor naiv, blåøyd (selv med mine mørkebrune) og lite opptatt av feminisme og barikadeståing og likestillingskamp...

På vår ene Ipad har vi Hello Kitty som bakgrunnsbilde. Ja i det hele tatt så er vårt hjem pepret med Hello Kitty. Da spesielt på klær og for tiden er det Isa som må gå i dem da hun har arvet dem fra Eir. Jeg har jo hele tiden syntes at det var noe muffens med den katta, men jeg har ikke helt kunnet sette fingeren på det. Vel for å være helt ærlig, jeg har tenkt at det er et klesmerke fra Japan som har tatt litt vel av og ikke ofret katta flere tanker enn det. Men så var det en vennlig sjel fra Buskerud legeforening som opplyste meg om at dette var en meget naiv holdning å ha. Katta er tydeligvis mor til all kvinneundertrykkelse i verden. Den symboliserer den makt menn har over kvinner og all underkuelse de driver. Dette symboliseres da ved at Hello Kitty ikke har munn! For kvinner skal tie må vite! Jeg synes kanskje dette er å dra det litt langt og tror vel fremdeles at det er et japansk klesmerke som har tatt litt av, men fikk jo noen bekymrede rynker i panna der jeg sto og brettet klær i dag da den ene Hello Kitty etter den andre dukket frem.



Heldigvis så ikke jentene at jeg brettet klær, de kunne jo få inntrykk av at vi ikke er et likestilt hjem der faren bare kjører ATV og brøyter snø på dager som dette mens mor står inne og gjør husarbeid...

Så hadde jeg faktisk ti hele minutter i dag der jeg satt i en stol og leste i siste Foreldre og Barn og drakk en kopp te. Slike øyeblikk er sjeldne, men jentene lekte og Yme sov så det skjedde faktisk..

Tilbake til støvkosten?
To svenske aktivitetsbøker, en for gutter og en for jenter, skapte kritikkstorm på sosiale medier og nettet for øvrig på sensommeren. I "Min rosa glittriga pysselbok med klistremärken" skulle blandt man blandt annet sette ulike jenter sammen med rett husholdningsoppgave, mens man i "Min blå roliga pysselbok med klistremärken" skulle koble gutter og biler. Tukan forlag, som publisertee bøkene, valgte å dra inn begge bøkene umiddelbart på grunn av kritikken om at de var reakjsonære og hørte hjemme på 50-tallet.

Det var da som svarte f... Sommerens store hit. Boka både Isa og Eir tilbrakte timer ved oldemors kjøkkenbord med. Boka Isa syntes var kjempefin for hun lærte både bokstaver og tall.... Her har jeg som mor gått rett i fella igjen. Det er ikke håp, de blir noen hjemmeværende cupcake-bakende  bakstreverske kvinner uten mål og iallefall uten karriære.. For å roe nervene gikk jeg på kjøkkenet for å sette en brøddeig. Det var jo det verste jeg kunne gjort for Eir kom jo løpende ved lyden av foodprosessoren og lurte på om hun kunne hjelpe til på kjøkkenet. Jeg fikk takk og lov skyflet henne unna.


Etter at Isa var sovnet listet jeg meg inn på rommet og konfiskerte boka. Takk og lov viser det seg at vi er to sider unna katastrofen. Siden der man matcher jenter og arbeidsoppgaver! Siden rives ut og kastes...


Yme på sin side viser stor interesse for husarbeid og for å påvirke ham ytterligere støvsugde jeg gulvet mens jentene så på Rampete Robin på Isas rom. Tenkte det kunne være passende TV-underholdning på en dag som denne. Yme viser stor interesse for støvsuging. Aller mest for hullet der støvsugeren kobles til.. Dog, det er et skritt i riktig retning!



Etterpå lekte han kjempelenge med en samling "My little ponny" og avsluttet lekerunden ved lekekjøkkenet der han skramlet med gryter og kjeler i en for ham sikkert liten evighet. Flinke gutten min!

Siste slag for baugen fikk jeg da jeg etter at Isa var lagt, med lovnad om at hun selvfølgelig skulle få ha kjole på i barnehagen i morgen, selv om det er vinter, leste videre i Foreldre og barn.

Unger som får pynte seg i barnehagen får en oppfattelse av at deres egetverd er knyttet til hva de har på seg og hvordan de ser ut på håret. Selv om jenta gjerne vil ha på kjole og sette kliper å strikk i håret på morgenen så bør du som ansvarlig forelder ta kampen og si nei. Jenter i upraktiske kjoler blir poserende og passive i stedet for aktive.

Enda godt jeg har lagt frem en PRAKTISK Hello Kitty-kjole til Isa i morgen. Og så vurdere jeg sterkt å si opp mitt abonnement på Foreldre og barn for det er enklere enn å ta kampen om pynt og kliper i håret....

lørdag 27. oktober 2012

Klokka skal stilles! En eller annen vei.

Hei.

I natt skal klokka stilles. Det er jo alltid like moro. I år er jeg faktisk veldig fornøyd for jeg fant det ut allerede i ettermiddag. Som regel så finner jeg det ut på søndag når mobilen viser noe helt annet enn TV og ungene er sure for at barnetv ikke kom når det skulle..

Det finnes en enkel huskeregel sies det. At klokka alltid skal stilles mot sommeren. Tydeligvis er dette veldig logisk og man skal da komme frem til at på høsten skal klokka stille tilbake og på våren frem. Men det er ikke så logisk mener nå jeg. For hvilken sommer er det snakk om? Er det sommeren som var (som i år, bare for å ha sagt det, aldri kom) eller er det sommeren som kommer (i allefall forhåpentligvis kommer et eller annet år, synes det er minst tre år siden sist). Det er uansett sommer som som kommer i det ene tilfellet og sommeren som dro i det andre så den regelen følger ikke seg selv en gang.

Så er det problemet med klokkene. Man har jo endel duppeditter i huset med klokker på. Det være seg stekeovner, mobiler, Ipad, Ipod, mikro, tv, video, tuner, ja vi nevner i fleng. Så har vi veggklokker, klokkene i bilen, klokkene vi har på armen (der har jo ungene hver sin, jeg har en et eller annet sted i en skuff, Henning har en vanlig, tre til finbruk og sikkert enda fler, jeg mener fyren er klokkegal!) og klokkene som henger på veggen. Problemet kommer når halvparten av disse klokkene stiller seg selv og halvparten ikke. Hvilke er stillet når vi våkner og hvis vi stillet dem før vi la oss har de da stillet seg selv enda en gang. Det hele er et helsikes rot med klokker som er stillet, skulle ha vært stillt, er stillt to ganger, er stillt både frem og tilbake og klokker som ikke lar seg stille fordi de har knapper som er umulig å forstå seg på. Sistnevne gjelder spesielt klokka i den ene bilen som aldri blir stillet før en mnd etter de andre fordi vi aldri husker hvordan vi gjorde det. Det fører igjen til måneder der vi tror vi har kjempegod tid og måneder der vi har det forferdelig travelt på morgenen...

Det er nok en grunn til at man gjør dette natt til lørdag. Skadeomfanget minimeres veldig ved at man har en hel dag å justere seg inn på. Kun folk som jobber turnus risikerer å komme på jobb en time for tidlig eller en time for seint alt ettersom. Unger derimot trenger litt mer enn søndagen på å justere seg. Vi har nå uker i vente der minstemann våkner klokka fem og er klar for en ny dag. Jeg tenker med medlidenhet på de som til nå har hatt en unge som våkner fem og i morgen må opp midt på svarte natta klokka fire! Kveldene blir også et mareritt. Klar for legging klokka 17 og timer med vræl der man piner ungen våken for å komme i rute..

Nei, det er et styr. Eneste positive er de som er så heldige å ha en kjæreste som har reist langt for å treffe dem på besøk og får en ekstra time ut av helga. Det har jeg opplevd flere ganger i mitt liv og var da veldig positiv til klokkestilling. Ikke fullt så positiv de gangene jeg har hatt nattevakt, tror du man får ekstra betalt?? Neida..

Så folkens, husk å still klokka i natt og i morgen  gjør som oss, la tv stå på hele dagen slik at ungene i allefall får se barnetv en eller annen gang..



Så nær, så nær...

Hei.

Isa har som kjent ikke hatt sitt livs beste uke denne uka. Det skulle jo bli mye bedre i dag, for etter en kort tur i barnehagen, der det var høsttakkefest og deilig grønnsakssuppe, skulle vi jo reise til mormor.

Nå er hverken jeg eller Henning de som tar sorger på forskudd. Vi er heller ikke av typen som sjekker værmeldingen så veldig ofte. Til det har vi nok av engstelige familiemedlemmer. Advarslene var derfor mange før vi la av gårde. Det var jo meldt storm må vite. Etter fjerde  telefon med spørsmål om vær og vind tok vi nå i allefall og sjekket nettsiden til Torghatten Nord. Og der sto det at ferga skulle gå. Så vi dro i vei, med friskt mot på sørpete veier.

Nå var ikke veiene så sørpete som vi hadde trodd. Så vi hadde tid til både en stopp på Mix-kiosken på Ørnes (Isa holdt på å dø av sult! Hun hadde jo tross alt bare spist en porsjon suppe og flere typer kake i barnehagen minutter før vi dro) og på Ica på Halsa. Ica på Halsa er forøvrig en ganske fin butikk. VELDIG stappet med julepynt allerede, men ganske fin. Det ene vi skulle ha når vi gikk inn var oreokjeks til Eir som satt igjen i bilen å hørte lydbok. Det glemte vi men lovet at vi kom til å rekke butikken i Kvina og at vi skulle stoppe å kjøpe det der.. Så ventet vi en god stund på ferge nummer en.

Så langt var vi fornøyde med turen. Eir som på de siste 10 bilturer har spydd 12 av 10 ganger var ikke det minste lille kvalm engang.

Fergetur nummer en gikk flott, likeså veibiten til ferge nummer to. Ferge nummer to var den før omtalte Skutvik.



En gammel balje av en ferge. Den lå og forsøkte å komme seg til kai da vi ankom fergeleiet. 20 minutter senere og en runde rundt i vika senere lå den fortsatt der og prøvde å komme til kai. Den hadde nå festet en tamp i fronten og prøvde å bakse bakenden inntil. Det gikk tilslutt og vi kjørte ombord. Klok av skade fra tidligere turer satte vi oss oppe der det er relativt kort vei til friluft og utsikt.

Ungene og Henning gikk for å handle mat mens jeg stålsatte meg for turen. Allerede synet av bølgene der ute gjorde meg litt småsyk... Eir kom tilbake med en diger tallerken lapskaus. Jeg tenkte at "dette går aldri bra!" Både med tanke på hvor dårlig ungen kom til å bli av overfarten og med tanke på at hun faktisk ikke liker lapskaus. Minutter senere undret jeg meg over hva som har tatt bolig i min eldste datter for lapskausen var fortært.

Isa har de siste to år ikke kastet opp av noe eller noen. Men hun har jo sett sin eldste søster i utallige slike situasjoner og vet hva hun skal si. Nå var vi ute i bølgene. Jeg kan jo ikke ri at vi var ute på storhavet for ferga går rimelig innaskjærs, men det var bølger! Store bølger som gikk opp og ned, frem og tilbake, sideveis og på skrå....  "Æ e så svimmel, æ trur æ e dårlig..." Det var ikke Eir men Isa som forkynte dette så vi tok ikke så stor notis av det.... Men Henning tok nå med seg jentene for å få frisk luft. De kom tilbake rimelig fort. Eir fordi "en vakt" hadde sagt at det ikke var lov å løpe på dekket og Isa fordi hun trodde hun skulle fryse ihjel. Selv satt jeg og lurte på om ikke Saltfjellet hadde vært en bedre reiserute.



BLÆÆÆÆ. Isa spyr. Stor ståhei og oppstandelse for dette skulle jo ikke skje. Eir ja, men ikke Isa.. 14 runder på do for å hente dopapir, ikke et fergepersonell i sikte for å få noe mere egnet til å tørke opp med. Eir spiller på DS og virker ikke affisert av i det hele tatt. Isa stakkar sitter grønn og forfjamset og har det slett ikke godt. Ferga snur litt på seg og det blir roligere. Vi er inne i Søfjorden og jeg tenker at den siste biten til Kilboghamn, den skal vi overleve. Jeg har nå lokalisert spyposer og er klar for alt.

STORE bølger. Opp og ned og frem og tilbake og sideveis og på skrå. Isa blir grønnere og grønnere men står standhaftig på at hun bare må hoste litt. Jeg selv blir også stadig grønnere og er helt sikker på at Saltfjellet ville vært veldig mye bedre....

BLÆÆÆÆ, Isa spyr igjen. Nå takk og lov i pose som jeg fikk stukket under henne.

Så er vi endelig fremme. Vel stablet inn i bilen sitter vi og synger høyt til "Mummisangen" mens vi ser at porten åpnes. Fergeleiet kommer mot oss i relativt veldig bra vinkel....... og så er det borte! Et vindkast snur ferga  allefall 90 grader og det høres dunk og krasj.  Fra baksetet høres " kommer vi frem til mormor i dag mamma?" Jada sier jeg, vi er jo her, skal bare legge til. Jada, jada tenker vi, det var jo bare første forsøk og synger videre på Mummisangens refreng. I det fjerne høres stemmer over høytaleren. Folk kommer ut av bilene sine. Ferga går bakover. " de skal sikkert snu for å forsøke å sette rumpa mot kaia" sier Henning. Mer stemme i høytaleren. En fergemann begynner å jage folk ut av bildekket. Dette ser ikke bra ut! Ikke bra i det hele tatt!

Fergemannen sier at siden vi har en masse unger og bruker masse tid inn og ut av bilen kan vi sitte der. De skal legge seg utpå å vente på bedre vær.. Så kommer han tilbake etter 30 sekunder og sier: Vi snur og går tilbake! Tilbake til Jektvik!

Forferdelig triste barn i baksetet. "vi må kjøre over saltfjellet pappa!" Eir er ganske så bombastisk i sine uttalelser. Isa som fortsatt er grønn og i tillegg hadde sovnet under mummisangen forstår ingenting. Setter seg rett ned i trappa og lurer på om livet kan bli værre.



Ny fergetur. Vi prøver salongen nede. Det ruller litt mindre, men er betydelig varmere... Jeg inntar en sinnstilstand der mantraet "ikke spy, ikke spy, ikke spy" ligger langt fremme i pannebrasken. Yme som hverken har fått ny bleie siden klokka elleve eller særlig mat setter til livs en porsjon lapskaus. Ferga byr på gratis mat forstår dere. Lapskaus... Eir spiser en halv porsjon til og jeg tenker igjen at "dette går aldri bra!" Men det gjør det. Isa har gitt opp alt. Hun ligger flat på en benk og hverken sees eller høres under overfarten.



Når vi skal i land i Jektvik er det ny krise. Fjernkontrollen til DVD-spilleren er borte. Bilseter tas ut, baksetet gjennomsøkes og bilseter settes inn. Til slutt finner vi den langt innunder fremsetet på passasjersiden. Der har den ligget i klem så det eneste den klarer er å skru lyden ned til 0. En teknisk pappa redder dagen ved å trykke på noen knapper slik at filmen både startet og hadde lyd. Enda hadde ikke ferga klart å legge til så dere kan jo selv tenke dere hvor lang tid det tok.... Når vi endelig rygger i land sier Isa "hei! her har vi jo vært før..."

På Ørnes stopper vi på Rema for å kjøpe Oreokjeks. Eir er fornøyd, men Isa har fått en rynke i panna. Ikke vil hun ha kjeks heller. Etter 20 minutters kjøring spør hun "når kommer vi egentlig frem til mormor?? Det tok veldig lang tid i dag!" Stakkars vesle Isa. Hun har ikke fått med seg at vi måtte snu og at vi nå er på tur hjem. Forsøk på å forklare ser ut til å falle på steingrunn.

Vel hjemme er det nok. En hulkende Isa innser at hun er hjemme i sitt eget hus. Sju timer i bil, 2,5 time på ferge, spydd ganger to, holdt ut flere episoder rampete robin mens hun ventet på lillesøster lydboka. Alt til ingen nytte!! "Vi sku jo tel ho mormor!!!!" Telefon til mormor. "Æ kom mæ ikke tel dæ" Hulkende mormor i andre enden. Kan det bli værre? Eir prøver å forklare at det jo ikke var ferga sin skyld at det var så dårlig vær og at de voksne ikke kan kjøre over Saltfjellet når det blåser og er mørkt og at Yme må legge seg! Kapitulasjonen er et faktum og etter et glass melk og to tugger med toast tusler vi opp trappa med senga for øyet.. Lille larven aldrimett leses, en resignert Isa sukker tungt, tar kosegrisen under armen, snur seg mot veggen.......og sover.

"Vi får håp det blir likar i mårra!" (da har jeg og Henning en plan om Bodtur med innlagt stopp på lekeland. Men med tanke på hvor heldige vi har vært i det siste så er det slett ikke sikkert at vi tørr..)

torsdag 25. oktober 2012

Hvor ble babyene mine av??

Hei.

Her i huset har vi lange tre år foran oss. Isa har funnet ut at hun  bunn og grunn er ferdig med barnehage. Det er kjedelig og det er for de små ungene!
Av en eller annen grunn får jeg unger som har det forferdelig travelt med å bli store. Dette er jo fryktelig problematisk for jeg skulle jo helst hatt dem som små babyer for alltid.

Isa har jo denne uka fått være hjemme på grunn av store og mindre store kruppanfall på natta. I natt gikk det veldig bra så hun kunne vel strengt tatt gått i barnehagen i dag. Men så hadde hun "pittelittegrann vondt i magen ennå" kunne hun fortelle med store triste øyne så da fikk hun nå være hjemme.
Isa i all sin elendighet.. Og hodet på kosegrisen

Ved leggetid fant følgende samtale sted:

"Isa, i morgen skal du i barnehagen igjen. Det blir kjempegøy, for dere skal jo ha høsttakkefest!"

"Men mamma, æ trur æ har fortsatt pittelittegrann ont i magen"

Mamma, som driver å øver seg til hun skal tilbake på jobb og skal avslå alle tynt begrunnede sykemeldinger, viste hverken noen nåde eller medlidenhet..

"Man kan godt gå i barnehagen hvis man har litt vondt i magen!"

"Mæn mamma, hves æ får vældi ont i magen, da må di voksne reng ætter dæ å hain pappa åsså får æ fær heim!"

"joda, men nå har du vært hjemme fordi du ikke har fått puste om natta, ikke fordi du har hatt vondt i magen...."

Intens tankevirksomhet i en treårings hjerne pågår i flere sekunder..

"Mamma, æ trur æ må vær oppe litt længre! Æ kain ikke lægg mæ no!"

"Men nå er det sovetid, du blir jo så trøtt hvis du er sent oppe"

"Jammen mamma, hves æ lægg mæ no så får æ søv førr mye!!!"

Nå klarte jeg ikke å følge min datter lengre. Men det var tydelig at hun hadde en plan...

"mamma, hves æ ikke lægg mæ no, da bi æ så trøtt i barnehagen at di voksne må reng ætter dæ eiller hain pappa å da må æ fær heim!!!"

Ok, jeg innrømmer det,  det har skjedd en gang. Etter en tidligere omtalt tur der vi kom noe sent hjem og hun sov dårlig på natta så måtte jeg hente henne halv tolv... men i rettferdighetens navn så hadde jeg da oversett at hun hadde feber... Jada, skomakerens barn og alt det der..

Så for å gjenta meg selv, vi har lange tre år i vente. Nå er det antakelig mange bekymrede mødre der ute som tenker, stakkars barn, misstrives hun så i barnehagen? Har de undersøkt om det er noe som gjør dette, blir hun mobbet, er de slemme der? Slapp av. Så fort hun kommer inn døra i barnehagen er hun kjempefornøyd, hun har venner og hun leker som bare det. Hun har det som sagt bare forferdelig travelt med å bli større. Neste bursdag begynte vi planleggingen av allerede på kvelden på den forrige. Nå er det 189 dager igjen! Da blir vi fire og et stort steg nærmere skolestart. I allefall maxiklubb i barnehagen. Takk og lov for maxiklubb!

Den eldste derimot har bursdag om 13 dager. Hun har alliert seg med bestemor og skal få hull i ørene. Det er jo på høy tid når man er seks år. I allefall når "alle de andre i klassen har!" Det er ikke sant! Jeg sjekket det selv på første skoledag. Det er i allefall en standhaftig mor som har holdt igjen! Men hullene kommer og jeg ligger søvnløs på natten og tenker på min lille skatt som skal skamferes på denne måten. Og tenk på alle de fæle infeksjonene som kan komme i slike hull! Jeg fortrenger enhver tanke om at jeg selv fikk hull i ørene en vakker sommerferie på omtrent den alderen, at jeg noe senere (videregående) tok hull i nesa (det har jeg ikke fortalt min datter) og at jeg har en tatovering har jeg helt glemt.

Jeg trøster meg med at jeg jo har min lille gullklump Yme. Men tror dere han er noe bedre enn sine søstre? I en alder av 9 måneder er kjører han gåbil som en helt, går etter BRIO-vogna og står i sekunder av gangen når han glemmer at han jo alldeles ikke skal gjøre sånt på mange mange måneder ennå. Helst så jeg at han lå på rygg og pludret under babygymmen, men det ville vel ført til dype bekymringsrynker i panna hos helsesøster og det vil vi jo helst unngå..
Det eneste som minner om baby er vræl på natta og akkurat den delen kan man jo faktisk klare seg uten. Og så drikker han av tåteflaske. Men tror dere ungen kan ligge i armkroken og drikke slik at mamma får hardt etterlengtet babytid? Neida, vi skal stå! Eller til nød sitte i fanget.

Sukk hjerte, men brist ikke er det visst noe som heter..

onsdag 24. oktober 2012

En toretters på en høstdag.

Hei.

Tenkte jeg kunne gi dere en ide til middag på søndag. Viktig å planlege slikt i god tid nemlig. Selv er planen en bedre middag på ferga da vi skal hjem i helga, men med tanke på hvordan forrige fergetur på den strekningen artet seg så har jeg også fått en avtale med mamma om varm lunch før vi reiser.

I alle fulle fall. For noen uker siden kom Eir hjem og spurte: "kan vi ha sånn pakke til middag som Vilma har??" Dette er i mine øyne et skikkelig lurespørsmål for svarer jeg ja kan jeg risikere å måtte lage noe helt forferdelig til middag. Svarer jeg nei kan jeg jo gå glipp av noe skikkelig godt så jeg følte behovet for en mer presis forklaring var til stede..

"Jo de tok noe kjøtt og noe greier også var det tomat og ost og sånn og så laget de pakke! Og oliven mamma, det må være oliven der!"

Med en slik presisering var det jo klart at vi måtte ha dette til middag. Heldigvis traff jeg Vilmas mamma dagen etter og hun kunne bekrefte at de hadde hatt "noe kjøtt og noe greier og tomat og ost og laget en pakke" Hun var også så snill at hun senere samme kveld sendte meg oppskriften på facebook.

Retten heter Lamb Kleftiko og er en gresk delikatesse. Som tidligere beskrevet tar man kjøtt, nærmere bestemt lammekjøtt, vi brukte fårikålkjøtt fra Joker da vi ikke hadde en slakteklar sau for hånden.

Man skjærer også opp grønnsaker etter ønske i passende biter. For at maten virkelig skal bli bra er det viktig med rett antrekk under kuttingen. Prinsessekroner fungerer veldig godt.


Grønnsakene vi valgte var løk, potet, paprika, tomat, champinjong, gulrot og purre. I tillegg hadde vi terninger av jarlsberg, fetaost og oliven.


Så lager man hver sin pakke med akkurat det man selv har lyst på. Pakken lages av folie som først smøres med olivenolje. Salt og pepper has på og annet krydder som behager. Vi brukte oregano. Her er tante  gang med sin pakke


Så settes pakkene i ovnen. Man kan enten langsteke dem på 125 grader i 3-4 timer eller skru opp temperaturen og steke fortere. Vi begynte med langsteking, men ble så sultne at vi skrudde opp til 200 så en kombinasjon går helt fint.

Så får alle hver sin pakke og bon apetit!


Det er godt mulig at dette ikke ser ut som det de lager hjemme hos Vilma i det hele tatt, men det vi endte opp med var i allefall veldig, veldig godt. Mammaen til Vilma får heller komme med gode råd her under om det er noe vi har glemt :)

Etter en slik middag så klarer man ikke på dessert. Men man kan alltids ta en muffins til kaffen. Her er en oppskrift på noen utrolig gode muffins som jeg fant på Bake kake og andre saker. Det er en flott blogg skrevet av Lone og dette er tredje oppskrift derfra jeg prøver. Neste på lista er en utrolig fristende Smash ostekake, men den tror jeg får vente til det blir farsdag.

I allefall. For å lage røre til ca 12 muffins trenger du:

125 gram smør
2 dl sukker
2 egg
4,5 dl mel
2 ts vaniljesukker
2 ts bakepulver
1,5 dl melk

Du rører smør og sukker hvitt. jada, det blir faktisk hvitt men det tar forferdelig lang tid!


Så tilsetter man egg og rører de inn.

Deretter tilsetter man mel og bakepulver og vaniljesukker. Her i huset er ikke alltid en te-skje en te-skje så i dag ble de ekstra luftige og høye..


Og til slutt rører man inn melk. I dag brukte jeg fløte for jeg hadde en pakke jeg måtte få brukt og det funka det også..

Så kommer det beste. Man tar nemlig frukt og har oppi. På bloggen til Lone så har hun brukt bare epler. Men jeg tok både eple og pære og skar i biter, blandet med kanel og hadde oppi muffinsrøra.





Man må selvfølgelig prøvesmake ingrediensene for å sjekke kvaliteten og vi har egne folk til slikt..


Så til plommen i egget, kremen på kaka eller toppen av kransekaka.... Vaniljekrem. Ei te-skje på hver muffins før de går i ovnen på 220 grader i 15-20 minutter.



Så da burde søndagen være i boks og dere får sende meg varme tanker når jeg sitter på ferga mens dere koser dere med lam og muffins..

(og om noen lurer på hvorfor Isa baker i pysjen så er altså muffinsbaking en fin aktivitet for unger som ikke er så syke på dagen, men som er veldig syke på natta. I natt fant vi frem betapred og satt ute på trappa i storm, mens vi ventet på tante som var hasteinnkalt for å sove sammen med Yme. Så dagens rose til tante som stilte opp på sekunders varsel når vi ringte og vekte henne :) )




tirsdag 23. oktober 2012

Natt i Casa Didriksen...

Hei.



I går kveld startet det ganske bra med at Yme spiste masse før han la seg og sovnet som en prins. Etter en før omtalt lekselesing sovnet også de andre to. Kvelden gikk med til blogging og litt kos foran TV med tilhørende potetgull og årets første julebrus. Jada jeg ser selv opptil flere feil i forrige setning, potetgull på en mandag og det er flere måneder til jul, men slik var det nå i alle fall. Uansett, sjansen for en fin natt var absolutt tilstede..

Litt før tolv høres et vræl i bacycallen. Direkte oversatt betydde det (skulle hatt større bokstaver her) JEG LIGGER HER HELT ALENE!!!!! HALLOOOOOO!!!! KAN NOEN HØRE MEG???? JEG ER FORLATT, DERE HAR GLEMT MEG!!!! HVORFOOOOOOOOR, HVORFOOOOOR GJØR DERE DETTE MOT MEG? I allefall hørtes det ut som om det var det Yme forsøkte å formidle gjennom babycallen. Far spratt opp og ilte til sin lille kronprins, mens jeg gjorde klar flasker for natta og belaget meg på å legge meg. Etter en liten høstferie hos mormor der man fikk ligge mellom mamma og pappa på natta godtar man jo ikke å ligge alene og forlatt i en sprinkelseng må skjønne....

På vei opp stusset jeg litt. Hadde Isa smuglet med seg en hund inn på rommet? Evt hadde hun blitt invadert av romvesner og blitt forvandlet til en hund selv? Jeg gikk inn, men ingen hund var å se, kun Isa i sin vanlig form, vridd rundt en enorm kosegris, lå og sov fredelig. Jeg tenkte at jeg hørte feil, strøk henne over panna (som muligens var litt varm) og gikk inn til oss der jeg overtok en nå kraftig fornærmet Yme som fortsatt ikke var flyttet fra sprinkelsenga og over i dobbeltsenga. "Hvor dum er du egentlig pappa??" sa han høyt og tydelig da mamma kom til unnsetning.

Etter en flaske, litt kos, litt mer kos, litt klatring og flere og flere gjesp sovnet en fornøyd Yme midt i dobbeltsenga. Henning kom opp for å legge seg og sa "det var da en stygg hoste Isa har fått.." Hoste ja.... med blussende kinn husker jeg at jeg jo faktisk er lege og burde kjenne igjen falsk krupp når jeg hører det. Det lyder til mitt forsvar svært likt en bjeffende hund.

Jeg tusler inn til Isa og stryker henne på nytt på panna. Den er ikke lengre bare muligens litt varm, det var mer som om fingertuppene fikk brannsår. Fortsatt viklet inn i en enorm kosegris og med dyna godt under ørene holder ungen på å renne vekk samtidig som hun ligger og bjeffer. I tillegg til bjeff er det nå "piiiiiip" på innpust og "hveeeeees" på utpust. Jeg tusler tilbake på mitt eget rom og henter dyna mi. Mann og sønn ligger i samme stilling som da jeg gikk og er langt inne i drømme land...

Når jeg kommer inn til Isa kan hun fortelle meg at hun kanskje er litt syk. "Dæ går ikke så bra mamma!" Nei, det synes ikke jeg heller at det gjør. Jeg får av henne noe dyne, en halv gris og legger meg ved siden av henne. Ligger vel en times tid og hører på "piiiip" og "hveeeees" og kjenner sengekanten grave seg lengre og lengre inn i sida mi.. Når jeg etter ca en time lurer på hvorfor vi i all verden ikke kjøpte bredere senger til ungene kommer jeg på at det gjorde vi jo. Det er jo en skuff der med en ferdig oppredd madrass bare centimetre under meg. Isa som nå ikke bjeffer lengre og bare piper litt, får nå en hel gris inntil seg mens mamma legger seg godt til rette i skuffa. Vi kjøpte dog ikke tykke madrasser til den skuffa......

Våkner med et rykk og lurer på hvor jeg er og når jeg er der. Muligens har vi forsovet oss... Lever Isa? Hvorfor skrike ikke Yme, han ligger der jo alene med faren.. Det piper og veser fortsatt over hodet mitt og jeg fjerner på ny dyna som dekker både unge og gris. Om noen lurer så skal altså unger med krupp ha det kjølig... Det er ikke mange som tror meg, men de skal nå altså det.

Tusler inn til oss for å hente telefonen slik at jeg ser hva klokka er. Den er halv fire. Yme sover fortsatt i samme stilling og jeg sørger for å vekke ham på min vandring slik at faren også skal få ha det litt ille. Tusler så tilbake til Isa som igjen kan fortelle at det fortsatt ikke går så veldig bra. Ny runde liggende på sengekanten før jeg ruller meg ned i skuffen. Vi skulle kjøpt bredere senger allikevel.

Står i skuffa klokka sju da faren var så frekk at han brukte hele tre sekunder på å bytte flaske når Yme var sulten. VRÆÆÆÆÆÆÆÆL er en underdrivelse. Isa er betydelig bedre og blir enda bedre når hun får vite at hun nok ikke kan dra i barnehagen i dag. Går straks i gang med å planlegge i hvilken rekkefølge hun skal leke med lekene sine. Etter en frokost inntatt under dyna i sofaen så klart. Yme har fått i seg såpass med mat at han er klar til å stå opp så her er det bare å ønske den nye dag velkommen. Jeg skulle egentlig ha kjørt til Bodø nå, men  da jeg har veldig liten lyst til å bli en av "sovnet bak rattet"-statistikken blir jeg hjemme. Heldigvis har jeg faktisk verdens snilleste mann, som til tross for en hard natt med Yme, sa sov godt da jeg tuslet opp og la meg igjen klokka ni.



Henning er på nattevakt så i dag har jeg robbet legekontoret for Betapred, stappet i Yme mat og flaske, stappet i Isa paracet, laget kart over hvordan jeg og to unger skal dele dobbeltsenga og er i det hele klar for en ny natt i Casa Didriksen. Sov godt folkens!

mandag 22. oktober 2012

Leselekse (eller lillesøster) til besvær...

Hei.

Henning hadde dagvakt i dag så jeg og ungene har faktisk kost oss på kjøkkenet og bakt både eplemuffins med vaniljekrem og rundstykker i dag. Av den grunn ble det litt over leggetid før Yme ble lagt og når det var gjort kom vi jo på at vi helt hadde glemt å gjøre leksene til Eir. Da jeg tidligere har fortalt at hun har en meget streng kontaktlærer og at denne i tillegg er min søster var det ingen vei utenom å gjøre leksa. Dermed ble Isas leggetid ytterligere forskjøvet, noe hun ikke unnlot å påpeke for hun var SÅ trøtt.
Resten av innlegget er kodet i farger der storesøster er lilla og lillesøster rød....



B bbb A aaaa D ddddd Eeeeee BADE T tttt U uuuu Rrrrrr BADETUR! (dere forstår opplegget. Vi leser.......)

Ska vi bad no? Æ bada i går, æ e trøtt, æ vil ikke bad!

Lille Bobo og Bibbi bor i Bodø.

Kjeinn vi di mamma? Hves di bor i bodø så kain jo vi besøk di, førr vi e jo dær av å tel. Kanskje di kain kom hit åg? Kanskje di ska i badeland hves di ska på badetur i Bodø??

IIsaaaaaaa! Vi kjeinn ikke di, di bor jo i boka!

Jammen du sa di bodd i Bodø!

Mekling av mor, Isa bestukket med en kvart muffins og vi leser videre.

Nå er B bbbbb O oooo B bbbbb Oooo og B bbbb I iiiiii B bbbbb B bbbb I iiiii på f  e  r  i  e, ferje?? feie?? ååå ferie i Bulgaria! (orker ikke skrive alle tolkninger av Bulgaria....)

Når ska vi på ferie tel bulgaria, e de et land?

Ny kvart muffins...

B bbbb O oooo B bbbb Ooooo og  B bbbb I iiiiii B bbbbbb B bbbbb I iiiii bader hele dagen

De har spade og bøtte

Æ har Hello Kitty bøtte. Kor e dein mamma, kain vi lek med dein i mårra. Æ vil åg på badetur i bulgaria!

De har badeball Det har jo vi i badekaret!! og badering.

B bbbbb O oooo Dæ står heilt sekkert Bobo og Bibbi no åg Eir, dæ høres sånn ut!! BOBO!!! og Bibbi bygger S sssss Aaaaaa Nnnnnn Ddddddd Æ trur di ska bygg et sandslott mamma, trur ikke du åg dæ? Main bruka å bygg sandslott å ho Bibbi å hain Bobbo e jo i Bulgaria å der har di sekkert mange sandslott!

IsAAAAAAAAA!!!

Mor mekler igjen og en halv muffins finner veien inn i lillesøsters hand..

Bobo g Bibbi bygger sandborg. Det sa æ jo!

På stranda dri

Tralalalalaa di e på tur, på badetur, på tuuuuuuur, trallalalalalal i bulgariaaaaaaaaaa, å bygger seg et saaaaaaaaaaaandslooooottt, trallalaalalala

Utrolig hvor mye muffins som går inn i en liten munn.....

På stranda drikker Bobo og Bibbi brus Æ e tørst!!

PÅ STRANDA DRIKKER BOBO OG BIBBI BRUS OG SPISER BOLLER OG IS!

Vi har muffins! Mæn di likte bolla bedre! Kor længe ska di vær på ferie?? Æ vil lægg mæ, di har vært længe i Bulgaria no!

B bbbbbb O oooooo B bbbbbbb Æ trur de bi BOBO mamma! De e jo de samme som står dær på nytt å på nytt (må faktisk si meg enig i min yngste datter i akkurat dette. Veldig lite variasjon i disse setningene)

BOBO å Bibbi! blir brune fra topp til tå. Fin ferie! sier Bobo og Bibbi i kor!

Og snipp snapp snute så var leseleksa ute og Eir fikk kose seg med å sette ring rundt alle ord med B mens Isa endelig fikk gå og legge seg.. Og mor, hun har lært at dette gjør vi aldri igjen....