tirsdag 18. desember 2012

Kjære mamma...... Hilsen Yme

Kjære mamma!

I dag våknet jeg med feber. Det vet du jo for det var jo du som målte den da du skiftet på meg. I tillegg hadde jeg sovet dårlig for du lå der og hostet hele natta. Er det for mye forlangt å kunne ligge i fred på tvers i dobbeltsenga?? I en elendig forfatning forlot du meg så alene med pappa! En pappa som hadde fått kink i ryggen! Det var såvidt han fikk meg opp i høystolen skal jeg si deg. Hadde du tenkt på det da du dro i morges? At jeg kanskje ikke kom til å få mat engang?

Dagen har jeg brukt på å få pappa opp av stolen og rundt om kring slik at den ryggen skulle bli bedre. Det var kun av godhet at jeg tippet den askebøtta! Og når jeg først hadde gjort det så måtte jeg jo nesten finne ut av om det kanskje var spiselig det som var oppi der. Du kunne godt ha lært meg at kull slett ikke smaker godt. Pappa, med sin rygg hadde jo ikke en sjanse mot lille kjappe meg i dag slik at jeg har fått utforsket litt av hvert skal jeg si deg..

Så kom du endelig hjem. Sammen med Eir og Isa. Jeg hadde jo da sett frem mot en bedre middag. I allefall en noenlunde spiselig middag. Helst en varm middag...

Kald grøt på glass????? Kaller du det middag? Skulle likt å se deg spise det. Hvorfor man ikke kan f en ordentlig middag selv om Eir har en skoleavslutning klokka fem, det lurer jeg på!

Etter den elendige middagen så blir man jo litt trøtt. Hadde det vært for mye forlangt å få sitte å kose litt i et fang med en sutt?? Bli pjusket litt på magen og strøket på håret. Neida, her blir man brått og brutalt lagt på et stellebord og iført finklær. En grusom skjorte som nesten ikke er å få over hodet og vest oppå der attpåtil. Nevnte jeg at jeg har feber?? Så blir man puttet i en iskald bil for å blir dratt med inn i et ikke så veldig varmt kulturhus.

Vel, så ille var det jo ikke inne på det kulturhuset da. Riktig hyggelig syntes jeg det var der i starten. Bak med satt ei trivelig gammel dame jeg kunne flørte litt med. Rundt meg var det en masse unger og se på. Du gikk til og med litt tur med meg slik at jeg fikk vist frem hvor flink jeg er til å gå..


Det var servering der på kulturhuset. Jeg vet ikke om du så det, men de hadde opptil flere sorter kaker. Det kunne jo vært en ide å la meg smake på i allefall en av dem. Men neida, tørt pølsebrød var alt lille febersyke jeg fikk.

Etter en time må jeg jo si at jeg var glad sceneunderholdningen begynte. Jeg må jo si at Eir var riktig flink. Både da hun sang sangen sin og da hun danset dansen. Håper hun fikk med seg at jeg danset jeg også. Hvorfor du gråt forstår jeg derimot ikke. Det var jo bare moro og koselig!



Førsteklassen har virkelig peiling på underholdning. Sang og dans og musikk hele veien! Men de der andre ungene... Prat, prat prat... Og sånn som de ropte i mikrofonen. Spratt jo himmelhøyt flere ganger der. Men innimellom hadde de noen kjempefine sanger. Jeg forsøkte jo rope til dem når de pratet at de heller burde synge mer.... MÆÆÆÆÆÆ;BÆÆÆÆÆÆ;ÆÆÆÆHMMMM;BRRBBRBR burde være enkelt og greit å forstå!

Og så slo de av lyset hele tiden. Forferdelige greier. Måtte jo bare rope litt da for å forsikre meg om at du og pappa var der. Den veivinga med armer og bein var jo for å finne dere, for jeg så jo ingenting!

Men, mamma! Ballett!! Det får være grenser for hva man skal holde ut når man tross alt har feber, jeg har nevt at jeg har feber?? Det gjorde det heller ikke bedre at Isa holdt på å klipe av meg armen fordi hun syntes det var så spennende!

Jeg synes rett og slett at dere var dårlige til å tolke signaler i dag, både du og pappa. Her må man faktisk ty til såpass drastiske midler at man rett og slett må slokne før man blir tatt hensyn til. Det var ikke særlig behagelig å ligge der å sove og stadig bli vekket av klappende mennesker! Særlig ikke av at Isa klapper med mitt hode som underlag!!


Så ante jeg en lysning. Etter brått ha blitt revet ut av søvnen og stappet i bilen var jeg hjemme... for å atter en gang bli forlatt av deg! Du bare dro fra meg og pappa igjen. Jeg forstår jo at Eir og Isa ikke kunne se på resten av den forestillingen alene, men prioritering da mamma! For å vise at jeg tross alt ikke var bitter koset jeg meg veldig med pappa og drakk flere flasker med melk før jeg la meg. Jeg ropte på ham et par ganger slik at han fikk myket opp den ryggen litt igjen opp og ned trappene flere ganger også. Den ryggen hadde jo ikke godt av de stolene i kulturhuset, det burde du tenkt på du som er lege og alt...

Nå skal jeg sove godt i noen timer, for når du har lagt deg så kommer jeg over til deg og da skal vi kose masse masse hele natta! Har planer om opptil flere flasker siden jeg fikk så lite mat i dag, og du... har jeg nevnt at jeg har feber??

Klem fra Yme.


7 kommentarer:

  1. Stakkars lille gullklonpen min.

    SvarSlett
  2. Nommin, så herlig. Nydelig skrevet, du er knallflink :) Vil du kutte jobben som lege, kan forfatter være noe :) Kose meg med alle innleggene dine :)

    Håper dere er bedre snart :) Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for rosende ord. Blogger på heltid, det hadde vært noe du! Lurer på hvordan man får til det..

      Slett
  3. Herlig! Det er ikke alltid så lett å være den minste som blir dratt med på alle arrangementer der storesøsken deltar...

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei den juleavslutninga var i drøyeste laget. Tre og en halv time.... Håper foressten du tilgir at jeg henter inspirasjon til mine innlegg hos deg fortsatt... Er litt Bønnainspirert i mine Ymeinnlegg :)

      Slett
  4. Herlig.!! Du skriver så kjempebra og alle føler med den lille snusken som har feber og alt.... Stakkars barn..
    Men du skal se det blir bedre etterhvert Yme! Mamma er nok kjempeglad i deg, husk det!

    SvarSlett
    Svar
    1. Yme har i kveld tatt hevn med å ikke sove i det hele tatt. Har levd livets glade dager helt til elleve....

      Slett