torsdag 26. desember 2013

God jul!

Hei.

Innom en liten tur for å ønske god jul til alle dere lesere. Vi kom i mål med jula natt til lørdag. En grunn til det, jeg gikk på vakt søndag og ville ha alt ferdig til da. Og jeg tror det skal bli sånn fremover for det var deilig å gå ut med ungene og bare slappe av på søndag og være ferdig med julemas og julestress.. Vi tok med syklene og gikk en tur inn til Inndyr. Det gikk jo en smule trått med Yme, så 2/3 av veien hadde vi en rasende unge som satt i vogn og ropte SYKKEL av alle krefter.


Så gikk jeg på vakt. Litt rart å være på jobb igjen og kjenner at å jobbe slett ikke er det samme som å sulle rundt hjemme med den handa. Heldigvis oppførte vakttelefonen seg på julaften og etter et kjapt besøk på kontoret på formiddagen var det stille helt til ti på kvelden. Da var julenisse, julemiddag og pakkeåpning avsegstyrt så da var det greit.

Og gjett hva jeg fikk fra min kjære da.. MacBookAir! Fine saken. Forstår meg ikke helt på den enda, men sitter nå her og blogger da.. Snille, snille mannen min. Skal vise flere bilder fra jul senere, men dette var hva jeg hadde på disken/telefonen.. Yme fikk både Apa, Jumpi og Elfie til jul så nå er nesten hele vennebyen samla i senga hans..




Fra titida på julaften har jeg stort sett jobbet. Vært innom hjemme og sovet og spist litt. Fikk med meg blåtimen på havet i går. Vakkert, vakkert. Så man skal ikke klage. Men kjenner at jeg gleder meg til avløsning i morgen ettermiddag, for jeg og Eir har et sjørøverskip fra Duplo som skal bygges til Yme....




Så fortsatt god jul folkens, så blogges vi!

onsdag 18. desember 2013

Hvordan går det egentlig med den handa?

Hei.

Bare en kjapp oppdatering. Kvelden er sen og planen for i morgen lang.. Særlig gleder jeg meg til julelunch på jobben. Hadde en plan om at mamma skulle vaske hus i mens jeg koste meg på julelunch, men nå må ungene være hjemme fra barnehagen så de blir nok heller å kose seg med Rorry Racerbil og å pakke inn mine julegaver fra ungene...

Men tenkte jeg skulle gi en liten oppdatering på hvordan det går med handa mi. Det er jo nå ganske nøyaktig fire uker siden operasjonen. Og det går veldig bra. Jeg fikk beskjed om å bruke den, men ikke belaste den og det har jeg gjort. Skrive på tastatur for eksempel går helt fint nå, men handskrift er litt værre. Det er noe med når jeg skal holde fast i noe.. Litt trøblete med te-koppen faktisk, blitt god på å holde den med begge hender..

Å knyte sko går også fint. Jeg er blitt en kløpper på å vaske kjøkkenbenken med venstre hand for det blir ikke helt greit i handleddet når jeg bøyer for mye bakover. Men å røre i en saus går fint. Ikke i en grøt. Men det gjør Henning uansett her i huset for jeg bare svir den. Kjevling utgår og derfor ble både pepperkaker og fattigmann og smultringer laget da mamma var her og eltet og kjevlet. Så fisket jeg dem opp av smulten. Det gikk fint med venstre og litt bruk av høyre.

Støvsuging utgår. Å holde noe over lengre tid i handa funker dårlig. Forferdelig trist altså.. Men det går fint å brette klær..

Akkurat rundt arret og i arret er det en merkelig følelse. En blanding av at følelsen er borte og at det svir. Veldig vanskelig å forklare, men håper det blir borte snart for kan liksom ikke la den handa hvile med handflata ned.

Bandasje hjelper, men blir så sliten i tommelen av å ha det på at jeg veksler litt.

Alt i alt går det bra. Hverdagen går fint, og jeg har blitt veldig flink til å bruke venstre hand. Nesten gått automatikk i det så etterhvert nå må jeg begynne å tenke på at jeg må begynne å bruke høyre igjen.

Spent på å begynne å jobbe igjen. Selv om jeg har puslet rundt hjemme, bakt litt kaker og laget julepynt så har jeg ikke brukt handa til noe tungt. Eller egentlig tatt i med den i det hele tatt. Så tror det blir elektrisk blodtrykksmåler, palpering av mager med venstre hand og lite underskrifter. Heldigvis signeres resepter elektronisk.

Men satser på at det går greit og håper at kirurgen sier at alt virker klart for å operere neste hand om ikke alt for lenge når jeg skal på kontroll. For det har vært innmari deilig å våkne den siste måneden med ei hand som hverken har vært smertefull eller bortdovnet. Nesten glemt hvordan det var jeg..

 

 

 

tirsdag 17. desember 2013

Glitterkongler og gomme. Hvit gomme!

Hei!

 

I dag prøver jeg noe helt nytt. Blogge fra iPaden. Jeg har funnet et bloggeprogram som heter blogsy som jeg tenkte å teste ut. Håper det funker. Har bannet og svort en del i det siste over deling av bildestrømmer og diverse som ikke funker helt mellom iPhone og Windows. Jada, vet jeg bør ønske meg en mac. Har forsåvidt gjort det også, men tror jeg må spytte i litt selv da og da får det vente.

 

Vel, dette her går enn så lenge strålende. Tenkte jeg skulle fortelle om dagens kreative aktiviteter. I høst, da jeg var på det ivrigste med soppsanking hadde Isa sin egen agenda. Hun plukket kongler. "Di ska bi julepynt mamma!! Dæ e vektig å start tidlig mæ julepynt!" Vel konglene ble stekt, evt tørket i ovnen og har til nå ligget på diverse plasser i boden og tatt opp plass. Vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt "de helv..... konglene, skal de brukes til noe???????" når Henning har vært på jakt etter noe der inne.

I dag var dagen. Jeg, Eir, Isa, lim og glitter. Duket for kos og hygge, eventuelt katastrofe. Nevnte jeg at lim og glitter var involvert. Kjenner dere til lim og glitter? Vel, lim fester seg til det meste og det gjør glitter også, bare at det flyr værre enn kakao før det fester seg.

Vi startet pent. Hver vår pensel, brune kongler, lim...

Både Eir og Isa startet med friskt mot. Smurte lim på kongler så det sto etter. Det gikk ikke veldig lenge før "mamma, æ har lim på fengran!! Mamma, korsen får æ glitter på kongla å ikke på fengran??" Å holde en limete kongle og samtidig strø på glitter var en smule vanskelig. Isa var på nippet til å gi opp. Vi forsøkte å strø en masse glitter på avisen og så rulle kongla i dette. Gikk litt bedre, men så... "mamma, æ klør på næsen!!" MAMMA!!!!! feil farge!!" Gullglitteret tok slutt, humøret til mine to, nå ganske så glitrende døtre likeså. Faren var ikke hjelpsom i det hele tatt. Han hadde som mål for kvelden å tømme fryseren for is. Vaniljeis. Glitterfingre ble vasket i ekspressfart og vaniljeis med karamelsaus var veldig mye enklere en limete glitterkongler. Men noen laget de da..

Så da satt jeg der alene. For Isa kunngjorde "du kain få alle konglan mamma! Æ træng di ikke meir!" Snakker om foræderi!! Vel, jeg smurte lim, drøsset glitter og følte en viss glede over at Henning mente at han hadde glitter både i hår og øyne selv om han satt helt i andre enden av stua.. Men resultatet ble fint da. Og i morgen skal jeg henge tråd på og så får vi se om jentene i det minste gidder å henge dem på juletreet..

 

 

Ettermiddagens andre prosjekt var gomme. Hvit sådan av type Helgeland. For de som ikke vet hva gomme er, jeg er blitt gjort oppmerksom på at slike mennesker finnes, så er det et absolutt "må ha" i de fleste nordnorske hjem til jul. Det er en kjempediskusjon om gommen skal være brun eller hvit, men her i huset er den altså hvit. Det var den hos min farmor, og hos oss (vi fikk hos mor= farmor) og det kommer den til å bli her så lenge det er jeg som lager den. Man bruker det som pålegg. På rundstykker, julebrød, vanlig brød, lefser, vafler, vannkringler og det som ellers år an å ha pålegg på.

Gomme lages av melk. Helmelk og kulturmelk som kokes. Når denne blandingen kommer til kokepunktet skiller det seg ut en masse. Om det heter melkemasse, ostemasse eller hva vet jeg ikke, det er hvitt og klumpete.

Denne massen skiller man fra mysen som er væska som blir igjen.

Så blander man i egg og sukker og vaniljesukker og kardemomme og lar denne massen koke. Og det er den kokinga det kommer an på. Dersom den bare koker litt blir den hvit, får den koke i timer blir den brun.

Mot slutten har jeg i rosiner. Og så setter man den i skåler og strør kanel på og avkjøler i kjøleskap.

 

Det er flere lumske ting som kan skje. Det første er at melka ikke skiller seg. Da skal man etter sigende kunne tilsette litt eddik og så skal det fungere. Jeg har ikke opplevd at den ikke har skilt seg, men den kan det.

Du må ikke ha i egg når den massen er for varm. Da blir det gule eggeklumper og det vil du jo ikke ha i gommen din!

Så er det hvor tykk den skal være. Jeg må innrømme at dette kun er mitt tredje år som gommekoker og det første året ble den altfor tørr da jeg silte av væske som en gal. I fjor fikk jeg de der gule klumpene fra egget... I år ser det riktig bra ut. Jeg silte ikke av så masse væske til slutt, bare det som naturlig rant vekk når jeg samlet all massen i en side av kasserollen. Det står i oppskrifta at man både kan spe med myse og tykne med maisennajevning så man får rett og slett prøve seg frem.

 

Oppskrift:

4 l helmelk

1 l kulturmelk

Disse kokes opp til kokepunktet og massen tas over i egen kasserolle.

 

I massen blandes

2 egg

6 ss sukker

6 ts vaniljesukker

passelig med kardemomme

ønsket mengde rosiner.

 

Kokes til ønsket farge og konsistens. Tror jeg kokte mitt i ca tre kvarter. Hele Jul i Svingen og en stund til.

 

 

Del opp i ønskede posjoner og strø kanel på. Avkjøl. Bon apetit!

 

Siden vi fikk så mye salmalaks til overs etter sushien ble dagen avsluttet med sashimi. Og siden det ble enda mer igjen tester vi nå om det går an å konjakkgrave salmalaks... Svar får dere om tre dager...

 

 

 

søndag 15. desember 2013

Beklager, heretter blir Sara Bernard kun laget i langpanne!

Hei.

Å legge Yme på eget rom var noe av det glupeste vi har gjort på lenge. Altså, inne på vårt rom våknet han rundt ett når vi akkurat holdt på å sovne. Så var det umulig å få ham til å sove i sin seng så han havnet over i vår. Der sov hverken jeg, pappaen eller Yme særlig godt. Yme våkna en haug med ganger og måtte roes ned. Armene mine gikk ut av ledd fordi han skulle holde i handa og pappaen mente at halve senga var altfor liten plass å sove godt på. Seks halv sju var det bare å stå opp..

Så fikk han som kjent eget rom. Med unntak av natta da han ble syk og to kvelder der vi har vært oppe og gitt sutt og litt flaske før elleve har han, bank i bordet, sovet fra han har sovnet rundt sju til han har blitt vekket dagen etter. I helgene, og nå er det to helger på rad, har han sovet til ti!! Jepp, jeg vet det er å gnu det inn, men etter to år med ikke akkurat mye sammenhengende søvn, så er det jo som om man drømmer. Eventuelt har dødd og kommet til himmelen.

I morges våkna Eir klokka ni, fant iPaden og koset seg med jul i svingen. Isa våkna halv ti og lekte med noen små ponnihester som visstnok hadde bursdag. Jeg og Henning sov videre. Ti sto jeg opp og gikk i dusjen. Yme våkna da så han koste seg i senga med pappaen og så på tv.

Vi spiste frokost halv tolv... Måtte det bare vare sier jeg.... Og innser at jeg har veldig svake kort for å få overbevist min kjære om at en fjerde unge er en god ide... Vi tente lys da. Tre stykker.



Men med slike morgener er jo halve dagen gått uten at man egentlig har fått det med seg. Planen var både hvit gomme, skrive julekort og lage Sara Bernard. Fru Jakobsen drev og bombanderte Instagram med bilder i går og jeg som egentlig hadde tenkt å la hele prosjektet være i år ble jo bare nødt til å sette i gang.

Men så fikk jeg en ide, og googlet og så at andre har hatt ideen før meg. Man kan lage Sara Bernard i langpanne!! Så mye enklere enn å stå å dille med småkaker og det ble bare himmelsk godt. Så her er et ekte jukseråd til dere som ikke holder Sara Bernard så hellig at dere ikke tør teste noe nytt.

Først må man skolde en haug med mandler.... Veldig urutinert å ikke kjøpe ferdig skoldede. Men Isa og jeg rensket og rensket og rensket og sang julesanger. Så må man male mandlene. Lite effektivt med min hand, så mann og sønn deltok i kakebaksten i dag faktisk. Med godt resultat!! Og når man skiller eggene må man huske å ta vare på plommene for de skal oppi smørkremen.



Man må bare la mikseren gå og finne på andre ting imens den marengsen blir stiv for det tok laaaaang tid. Men så smeller man oppi mandlene og steker hele greia. Ble kjempefin.

Når bunnen var avkjølt snudde jeg den og så er det bare å smøre smørkremen på, hive greia i fyseren og tilslutt smøre på med sjokolade.

Jeg har delt min i ganske små stykker, lagt i boks og puttet i fryseren. De bitene tiner kjempefort og da blir de som nye..

Her er oppskrifta jeg fant et sted på nettet. Og jeg ser den ligner ganske mye på den Fru Jakobsen la ut i går så man kan sikkert lage småkaker med den også.

Bunn:

400 gram malte mandler.
400 gram sukker
6 eggehviter
4 ts bakepulver.

Jeg pisket hvitene stive, hadde oppi sukker og bakepulver og lot mikseren gå i en evighet. Rørte i mandel og stekte

Stekes på 175 grader i 25 minutter

Smørkrem:

250 gram meierismør
200 gram melis
6 eggeplommer
2 barneskjeer kakao
3 t- skjeer vaniljesukker

Jeg pisket først smør og melis, så hadde jeg oppi egg og vaniljesukker. Tilslutt pisket jeg inn kakao. Så smører man det på bunnen og setter kaka i fryseren en stund.

Sjokolade:

2 plater kokeskjokolade av ønsket mørkhet. Jeg, det vil si Henning valgte lys fra Freia.
Litt delfiafett

Smelt på ønsket måte, jeg brukte den fantastiske mikrokanna mi fra Tupperware..

Smør det så utover kaka når den tas ut av frysern. OBS!!!!!!! kaka er kald, sjokoladen stivner fort!!!

Så er det bare å vente på at den skal tine og så skjære den i biter. Du kan med fordel gjøre kanter og hjørner litt rufsete slik at det blir nok smakebiter....





Nisser og sushi og mer nisser..

Hei.

Yme har harde tider for tiden. Han liker ikke nisser. Særlig ikke slike nisser som ikke viser øynene. Han kaller dem for troll! Og av en eller annen grunn så er veldig mange nisser for tiden laget slik at lua er godt trukket ned over øynene. Her om dagen hadde vi en liten kamp..

Yme kom glad og lykkelig hjem og sprang opp i stua for å kjøre litt med sykkelen sin. BRÅSTOPP!!!!




Jeg hadde ikke kommet opp trappa enda men hørte Yme kjefte og smelle.. Nei, nisse, NEI!! Ikke, nisse!! Nei, troll!!! Troll!! Nei!!

Troll plassert rett foran sykkelen! Det får da være grenser. Jeg måtte akutt på do slik at han fikk nå bare stå der og kjefte, men det ble veldig stille og så hørte jeg et lykkelig weeeeeeeeeeiiiiiii..... og en sykkel som raste over stuegulvet.

Jaja, da gikk han vel forbi nissene da tenkte jeg. Helt til jeg kom på kjøkkenet. For hvem sto vel der, midt på gulvet..


Jo nissene. Og slik gikk ettermiddagen. Jeg flyttet dem tilbake..


For å bli møtt av et NEI, ikke nisse dær!! NEI!!!

Hvorpå man like etter hørte STÅ DÆR NISSE!! STÅ DÆR!!


Veldig upraktisk med slike nisser midt på kjøkkengulvet så vi inngikk et kompromiss resten av kvelden. De ble stående rett foran skapdøra der jeg har hvetemelet. Bare for å passe på at det ikke ble noe baking den kvelden..


I dag har vi vært og kjøpt de siste julegavene. Først sov vi til ti. Yme sover godt på eget rom for å si det mildt. Sa jeg at vi sov til ti??? Jentene overnattet hos bestemor og bestefar så Yme hadde sofa, pledd og tv for seg selv i morges (formiddag) trykket i seg 3 lussekatter til frokost.



Fant ut at det passet å kjøre en tur. Var så fint vær i dag. Blåste nesten ikke i det hele tatt.. Bare slik at trailerne blåste av veien og sjøen gikk hvit.. Måtte la jentene kjøpe julegaver til hverandre og i dag var dagen det passet så da fikk vind være vind. Heldigvis var det strødd når vi kom, og Passaten er ikke like stor som et vogntog så det gikk helt fint.


Fra baderomsvinduet




Når vi kom hjem laget vi sushi til middag. Yme hjalp til.. Vanligvis er Yme glad i sushi, men han hadde kjøpt seg (grafset til seg og nektet å slippe) en pose med Eliaspotetgull så sulten var ikke så stor når sushien endelig var ferdig. Vi andre derimot koste oss stort. Jul i Svingen og sushi. Lørdager kan vel ikke bli bedre..





Skulle jo egentlig pynte til jul, bake litt kaker og sånn i dag. Det ble det jo ikke tid til. For å bøte på dette avsluttet jeg og jentene kvelden med å lage årets kolleksjon av dorullnisser. Det ble et nydelig knippe om jeg må si det selv. Henning deltok ved å dele ut saftis slik at vi skulle få ski til skinissen. Hele prosessen var preget av fred og fordragelighet og julesanger fra min iPhone. Jeg finner nemlig ikke juleCD'ene mine. En smule krise for å si det slik. Fatter ikke hvor de har gjort av seg.. men fred og fordragelighet altså. Ikke et lite "Nei mamma!! Æ vil ikke gjør de sånn!!" Nei Eir, det dær bi bærre søl!!" Nei mamma se hær da!!" "Mamma, di hjærtan e heilt umulig, æ gidd ikke meir!! Gjør de sjøl!!" MAMMAAAA!!!!" Nei det var ikke tegn til noe slikt..


torsdag 12. desember 2013

Livet som guttemamma...

Hei.

Da vi fortalte Eir og Isa at det lå en baby inni magen min der for litt over to år siden sto jubelen i taket. Endelig en til lillesøster som man kunne leke dukke med, kle ut som prinsesse, leke popstjerne med! Skepsisen var påtagelig da jeg og Henning sa at det kunne jo hende at det ble en gutt..

"Hvis det er en gutt mamma, så kan vi gi ham til naboene kan vi ikke?? De har jo ingen små barn lenger og blir sikkert glad for en baby? Tror du ikke det mamma??" Eir var klar i sin tale da vi en vakker høstdag 2011 dro på UL.

Jordmoren humret og sa at det var best vi varslet de naboene med det samme for gutten som lå i magen var den tydeligste gutt hun noen gang hadde sett. Om han ikke var så interessert i å vise frem at han hadde fire kammer i hjertet så var han i allefall klar på at han var en HAN!!

Krisen var total da vi kom hjem. Eir gråt, Isa gråt, ja det var like før jeg gråt over deres fortvilelse over lillebroren som var på vei..

Månedene gikk og etter hvert fant Eir og Isa ut at vi kunne jo prøve å ta ham med hjem fra sykehuset. Om ikke annet så trengte de etter hvert en gutt når de skulle danse ballett til nøtteknekkeren for noen måtte jo være prinsen....

Så ble han født da..


Yme Sirius Didriksen. Han lå der på magen og var en gutt. En gutt... Og jeg tenkte. Hvor annerledes kan det egentlig være, gutt, jente, de er da barn alle sammen...

SÆRLIG!!! De som sier at kjønn og identitet ikke er innpodet med gener kan gå å legge seg. For om Yme var glad i å vise seg frem på UL så har han i løpet av sine to år her i verden gjort mine forsøk på fremme feminine sider yderst vanskelig...

Første stell. Er da vel bare å kle av bleien og ta på ny... Vernedrakt sier jeg bare!! Vernedrakt. La aldri en guttebaby ligge naken foran deg på stellebordet! Jenter tisser når de får av bleia og blir kalde de også , men ikke oppover vegger, midt i øyet ditt og rundt omkring.. Læringskurven var bratt! Og hvordan legger man egentlig en slik dings til rette i bleia. Opp? Ned? Blir den bøyd? Brekker den? Midt i ammetåka var ikke elementær anatomi det som satt fremst i panna....

Da Yme var fire måneder sto vi på et fergekai. Et fergekai fult av trailere, bobiler og diverse annet med hjul som skulle med ferga. Da Eir og Isa var på den alderen var det intens underholdning for å få ventetiden til å gå uten jammer og skrik. Yme sto i fanget mitt og så ut vinduet og så og så og så og så. BILER!!!!

Vi hadde vel kanskje tre lekebiler i vår ellers særs rikholdige sortement. Vel, det var de han ville ha. BRMRNRMRMRNMMM var det aller første forståelige ord. På julaften i fjor var barbievognenen jentene fikk det aller aller beste, de hadde hjul må vite. På det tidspunkt gav vi opp og nå er bilstallen særs variert. Til jul kompletteres den med en buss....

Var i Trondheim i høst. Er veldig glad vi bor på landet for Yme holdt på å få nakken av ledd, Bil, bil, bil, bil, BUSS!!!! BUSS!!!!! Lykkelig liten krabat i Trondheims gater...

Yme er en kar som liker å kle seg ordentlig. Det er ikke bare å komme med hva som helst, han skal helst plukke det ut selv. Viktig hva man har på magen nemlig. Prøv ikke å kom med en pen ullbody fra Joha.... Man må da nøye vurdere om det skal være traktor, brannbil eller ambulanse. Racerbil er også populært..


Takk til klesmerket Småtroll som gjør morgenene overlevbare...

I sommer da vi var hos oldemor og oldefar sprang jentene rundt og plukket blomster og syklet og var i fjæra.. Yme så på dette....


Men jeg har jo ikke gitt opp da. Og tenkte at NÅ, NÅ skal det bli saker. Rigget oss til med pepperkakedeig og greier. Tid for årets pepperkakebaking. Har sett masse bilder på internett av gutter med kjevle og lykkelige smil rundt munnen og tenkte at nå blir det endelig en felles aktivitet der vi alle kan kose oss rundt bordet.. Jo,jo....

Jentene var jo ivrige som alltid. Baking, pynting, kjevle, melis. Kan det bli bedre...



Jeg rakk akkurat å knipse et bilde før Yme hev kjevlet i gulvet.... Så spiste han litt deig og så var han ferdig...




Pynting da tenkte jeg. Der inngår i det minste nonstop. Det må da fenge interessen til gutten. Jeg tenkte på julen da Isa var like gammel og satt og sirlig dyppet kaker i smeltet sjokolade før hun pent la dem på et fat... Og pyntet pepperkakene sine med nonstopp uten å spise en eneste en...



Vel, Yme grafset til seg en neve nonstop som han spiste før han høyt og tydelig erklærte at han var FÆRDI!!!! Han klatret så ut av Ikeastolen og mormor fanget ham sekundet før han hoppet ned. Så sprang han. Fikk fanget rompa hans på kamerea.. Og etterpå da han lå på gulvet ved siden av oss og lekte med legobilen han fikk i adventskalenderen den dagen..



Og man kan jo lure på hvor denne totale mangel på kakebakelyst kommer fra. Vel, jeg legger en god del av skylden på det som kan skimtes i bakgrunnen på dette bildet... Kalles det Y-kromosom??


Det gikk ikke bedre da vi skulle pynte gangen med nyinnkjøpt hvitt juletre, sølvkuler, glitter og nisser heller..... Yme gikk opp og ned trappa og kjeftet på alle "trollene" (nisser ligner da ikke på troll??) og fant tilslutt en DVD med Rorry Racerbil som han skrek seg til å få satt på. Eir pyntet av hjertens lyst, jenta hun hadde på besøk likeså. Isa bidro med å synge I wish you a merry cristmas og Christmastree (o tannenbaum) på et vannvittig volum og danse ballett og henge julekuler overalt der Eir ikke mente de skulle være. Da treet var ferdigpyntet og kameraet kom frem kom også Yme. SMIIIIIL sa han og tok all æren! Nope, ingen tvil om at han er en mann...



Vi har troll i gangen mamma!! Troll!!





I morgen er det Lucia. Enda godt det er de ansatte i barnehagen som skal forsøke å kle på Yme hvit kjortel og glitter.... Lykke til Stine, Kristin og Rakel!! Lykke til. Om to av dere holder og en kler på går det kanskje, men jeg forstår godt om han ikke er å se i det Luciatoget altså... No hard feelings!