onsdag 27. februar 2013

Det hviler en forbannelse over meg og over en bunke med medisinkort!!

Hei.

Som jeg før har fortalt så har jeg en bunke med medisinkort liggende på kontoret. Det er multidosekort som skal sjekkes og sendes til apoteket. Fristen var 20 desember, de ligger der fortsatt... Det skjer alltid fæle ting når jeg skal ta fatt på dem. Ja nå må jeg innrømme at jeg faktisk er litt redd dem, for jeg vet ikke helt hvor ille den forbannelsen som hviler over dem er. Til nå har det gått ut på at jeg alarmer har ult, jeg måtte ut i båt, lengre en langt, på blålysturer med ambulansen og i det hele tatt. Men nå har de begynt å angripe mine nære og kjære og da begynner det å bli litt ekkelt må jeg si..

Men denne uka skulle det onde tas ved roten. Faktisk er hele to og en halv dag av uka avsatt til dette. Fra klokka 12:30 i dag og til og med fredag ettermiddag....

I går kveld var svigermor barnevakt mens jeg var med jentene på svømming. Isa hoppet fra kanten og Eir tar nå muligens ett svømmetak om man legger godviljen til...

Da jeg kom hjem var det et hyggelig syn som møtte meg. Kleskurvene og to stativ med klær var sirlig brettet og lå i fine stabler! Fine svigermor!!


Det hun sa var derimot ikke så hyggelig. "Yme har vært forferdelig urolig i hele kveld, våkner og skriker og virker varm..."

Etter at jentene var lagt våknet jo Yme igjen. Jeg tok ham opp og foretok det som i følge ham er en torturhandling, men som kun er å måle tempen i øret. 37,1. Jeg har sjekket øretermometeret vårt mot  et rumpetermometer så det stemmer.. Kan jo være noen tenner som gjør ham så sutrete tenkte jeg...

Henning fikk innvilget permisjon fra dobbeltsenga og lå på gjesterommet i natt. Han skulle tross alt kjøre til Mo, levere  leiebil og dra videre til Trondheim for å hente nybil.. Halv sju i morges bar jeg Yme inn. Da hadde vi vært våken ca tre ganger i timen natta gjennom. Han sovnet som en stein hos Henning og følgelig forsov vi oss hele gjengen.

En snill mor hadde nok kastet inn årene her. Men jeg målte tempen på ny, 37,1 og dro avgårde til barnehage med en sur Isa som absolutt ikke hadde tid til dette da hun hadde en legostall å bygge, håret til Eir i alle retninger og Yme sånn passe våken men feberfri.

Informerte i barnehagen om at han antakelig kom til å være litt grinete og trøtt siden han sov litt dårlig i natt. Så skulle jeg finne frem matboksen hans for å finne ut at den lå i sekken hans hjemme!! Tilbake etter sekk, hive Eir ut på skola og rakk akkurat jobb før første pasient som var satt opp ekstra tidlig i dag... Formiddagen forløp merkelig nok uten store vansker.. Burde ringt en bjelle..

12:30 var lunchen fortært og jeg holdt på å pakke ned smøret og gi meg i kast med de forhatte medisinkort...

12:31 ringer telefonen. Det er barnehagen. Yme har feber, snørr og tårer og virker ikke i slag, vil bare sitte i fanget.. BARE SITTE I FANGET???? Herregud, ungen må jo være dødssyk tenker jeg. Medisinkort flakser rundt og jeg hiver meg i bilen til barnehagen...

Isa er ferdig påkledt tre minutter etter at jeg kommer inn døra. Hun skal hjem å bygge legostall. Hørt om å bli hekta på lego? Resten av ettermiddagen har hun sunget faretruende høyt og bygget, ja nettopp, legostall...


Yme stakkar er litt tufs. Dog ingen feber da vi kom hjem ifølge mitt eminente øretermometer, men da vi kledde på pysj hadde vi temp så det holdt. Så jeg er hjemme i morgen.. Sannynligvis Isa også for hun er ikke ferdig med legostallen.

Henning sitter på en buss et sted mellom Mosjøen og Namskogan. Etter å ha bitt i, det for ham, forferdelig sure eplet, og kjøpt togbillett i stedet for fly, for det var vesentlig billigere, så blir altså Nordlandsbanen oversvømt. Fly på Helgeland har vært innstilt så det ville ikke vært en bedre øsning det heller.
Sannsynligvis sperres veien også i morgen slik at han ikke kommer seg nordover... Slik at jeg må være hjemme på fredag også.. Jeg sier det igjen. De medisinkortene er forbannet av noe stort og svart og stygt!!

Nå burde jeg jo ikke tenke på jobb, stakkars lille Ymemann er syk og trenger mammaen sin, men litt vanskelig når jeg føler kniven fra Tordenskjold Apotek nærmer seg faretruende strupen min.

Så svigermor er god å ha. Hun er kriseinnkalt i morgen kveld. Jeg har hamstret sjokolade og ser frem til en natt på kontoret sammen med en bunke multidosekort. Sannsynligvis kommer de to andre legene til å få sepsis og det som verre er slik at jeg må overta vakta og allikevel ikke får gjort noe, men jeg har tenkt å prøve... For det står ikke på viljen. Og om noen kjenner en eksorsist,eller sjaman eller hva som helst som kan oppheve denne forbannelsen så vær så snill å sett ham i kontakt med meg!!

4 kommentarer:

  1. Ja, hadde jeg kjent noen skulle jeg tatt kontakt. men desverre ikke noen j kommer på i farta:)

    SvarSlett
  2. Huff, hørtes ut som noe skumle greier det der :( Her har dagen vært fin, gått en tur med nedpress fra en annen verden og regelmessige kynnere. Men sta som jeg er skulle jeg på butikken gående *det gjelder å holde svangerskaps diabetesen i sjakk* Når vi kom hjem falt minste frøkna ned fra en kjøkkenstol og fikk kul i panna. Da skulle jeg gjerne hatt deg i nærheten for å roe far, for mor er faretruende rolig i slike situasjoner så lenge ungen leker, spiser og virker normal 4 timer etter svalestupet i gulvet.

    SvarSlett
  3. Huffa meg! Send linken til dette innlegget til Tordenskjold Apotek. Då må det vere håp for forståing.

    SvarSlett
  4. Kjenner ingen av de yrkes-gruppene du nevner. Ellers skulle jeg nok ordnet opp i forbannelsen du sliter med. Enig med deg, Shy- send linken til Tordenskjold!! Lykke til med kortene, det går nok bra skal du se.

    SvarSlett