søndag 31. mars 2013

Ymes påske.

Hallais!

Det har vært påske. Det føles som om det har vært påske et helt liv, men jeg tror det bare har vart i en uke.

Først var det påskeuke i barnehagen. Vi har drevet og klint med sånn fingermaling på diverse ark i en evighet. Moro det da, litt mye vasking for de voksne, men når de setter frem maling midt på bordet og sier værsågod så får de takke seg selv. Og det har jo blitt veldig fine ting av det vi laget da. Mamma ble kjempeglad og har hengt opp alt.


Vi har bare vært hjemme i påska. Mormor og morfar er her. Det er så fint! For mormor og morfar er så blide når jeg kommer og vekker dem. Klokka trenger ikke være seks en gang! Det er noe annet enn trøtte mamma og pappa. De er så teite på morgenen!

Morfar er skikkelig morsom. Han kan sånne kule leker. Når jeg stiller meg i gåvogna og hopper for eksempel så forstår han med en gang at han skal kjøre meg rundt i stua. Så kan jeg rope BRMRbrmrmrrbrmrbmrm mens vi farer rundt! Er så morsomt!!

 
Også er han så lettlurt.. Hi, hi, hi.. Han plukker opp alt jeg kaster på gulvet. Han tror jo at jeg mister de greiene for han sier "Oj, nå datt den igjen" Men egentlig så hiver jeg det jo ned på gulvet da. Og så må han plukke opp, og så hiver jeg ned, og så sier han Oj! og så må han plukke opp og så hiver jeg ned... Ja dere forstår?? Det gjør ikke morfar.. Han plukker og plukker og det er så moro!!

På fredag var vi på tur. Mamma tok masse bilder. Men hun tok jo ikke bilder da vi gikk dit og det snødde og det snødde og det snødde. Snø er morsomt!! Pappa begynner å bli lei snøen. Jeg fatter ikke det. Han får jo kjøre ATV hele dagen og brøyte. I dag holdt han på i allefall i fem timer. Moro å stå i vinduet å se på det da.. kan si Brmrmrrmrmrmrmrmr da også!! I dag måtte vi la bilen stå nede på veien når vi kom fra kirka. Mamma savner gammelbilen og noe som heter firehjulstrekk, men jeg liker den nye bedre for her ser jeg jo ut. Mamma kan prøve å sitte å se i en bildør og så kan hun si at hun savner det etterpå.. Men fikk opp bilen når pappa hadde brøytet i noen timer da..



Men på tur var det moro. Vi grillet pølser! Jeg fikk spise en hel! Og sjokolade!! Mormor passet på mamma slik at jeg også fikk sjokolade! og juice!! Og så dro morfar meg på akebrett. Og vi kjørte ned bakken i full fart. Det var litt skummelt, men bedre enn å ligge i det skisporet å spise snø. Prøvde jo å henge på Eir, men havna stadig vekk på magen i det skisporet.. Litt vanskelig å gå i så mye klær, på sånn snø altså..






 
 
Så laget vi påsketre til påskeharen. Det kommer visst en hare på natta og legger egg. Og da må man ha lokkemat. Et tre med gulerøtter. Jeg fikk mitt eget. Tok det med i senga når jeg skulle legge meg!

Eir og Isa hadde også sånne trær..


Jeg gjorde tydeligvis noe helt gæærnt med mitt tre. For den påskeharen var skikkelig kjip!! Han la igjen et digert egg til Isa og et digert egg til Eir. Isa sitt lå inni skapet i gangen. Hun sprang rundt og lette etter det når jeg og hun sto opp klokka ti på seks. Jeg prøvde jo som dere ser i bakgrunnen her fortvilt å finne mitt påskeegg inni det skapet, men det var jo ikke noe mer der!!

Når Eir sto opp fant hun sitt egg i boden til pappa. Jeg ble med ned for å se om haren hadde gjemt mitt der, men neida..


Som sagt, den haren var skikkelig kjip. Var jo ikke rart at jeg ikke fant mitt egg, for det var jo mikroskopisk i forhold til de andre. Hvis dere ser godt etter og bruker lupe så ser dere altså tuppen av mitt egg nederst i høyre hjørne på dette bildet. Isa fikk lego i sitt egg. Det sier jo litt om hvor stort det var. Var ikke plass til en åtterkloss i mitt engang!! Og mindre legobiter kan det jo ikke være for de spiser jeg jo opp. Teite hare!!



I går var vi i Bodø. Det var moro for vi var i badeland. Fikk endelig vaska meg. Tror ikke jeg har fått et bad på ei uke. Men der var det fint. Lå og duppa i en badering med armringer på. Fløt så fint at. Og så var det ei sklie med en trapp der! En trapp!!! Den sklia kunne man jo latt være, kunne vel hatt ei trapp ned på andre sida, men jeg skle nå ned da, for da kunne jeg gå rundt å klatre opp trappa igjen!! Fantastisk. Ei trapp!! Kunne jo hatt litt tøffere badering da. Hello Kitty er ikke akkurat favoritten, men målet helliger middelet sier mamma..

Når vi skulle hjem var jeg helt utslitt, men klarte å holde meg våken på resturanten. Eir og Isa spiste rå fisk, men jeg fikk heldigvis pølse og spaghetti!



I dag var det sånn søndagsskole igjen. Stilig det da. I kirka er det masse trapper! Men tror dere jeg fikk gå opp selv. Neida, hun søndagskoledama bar meg. Bar meg!!! Opp trappa. Hylte sånn at mamma hørte det gjennom orgelmusikken og kom for å se. Men da var vi jo oppe på søndagskolerommet og da var det jo moro så da gikk hun bare igjen. Vi spilte musikk og lærte sang og hadde det så gøy! Og så fikk vi stå fremme og synge når vi kom ned. Men der fremme er det jo ei trapp, så jeg glemte hele sangen... Traff hun fine jenta igjen. Og så var det kaker hjemme hos henne etterpå. Hun bor veldig bra. Er til og med en akebakke inne i stua hennes. Rullestolrampe heter det vist. Skikkelig kult å trille gåvogn der. Og så er det alltid kaker når vi er der. Skulle ønske jeg bodde i et hus det alltid var kaker i og som hadde en oppoverbakke i stua. Begynner å bli litt kjent der nå, så jeg fant kjøkkenet og kakebordet helt fint selv. Og så har de trapp i gangen!! Trapper er så fint! Klarer å gå dem selv når jeg bare holder i gelenderet. Pappa sier jeg må gå med rompa først når jeg skal ned. Jeg klarer jo det, men det er jo bare SÅÅÅÅÅ kjedelig. Mye tøffere å holde i gelenderet  gå ned ordentlig.

Men i dag var det faktisk kake hjemme også. Morfar hadde bursdag. Mamma bakte kake. Men sleip som hun er hadde hun bakt sjokoladekake uten sukker. Lavkarbo het det vist. Takk og lov hadde bestemor vaffelkjeks. Finnes jo grenser for hva man spiser!! Ok da, jeg klarte å trykke ned litt sånn kake, den var faktisk kjempegod, men prinsippet folkens!! Det skal da være sukker i kake?? Hva er poenget ellers??



Men jeg må innrømme at sånn påske tar på. Og så driver det og gnager seg ut ei tann i munnen min. Blir litt sur faktisk. Har jo åtte tenner, trenger jeg fler?? Det klør! Det er vondt! Filletann. Mamma er begynt å pusse de åtte jeg har også. Med tannkrem. Helt bortkastet for Eir sier at de detter ut om noen år alikevel. Men litt godt når hun pusser på den nytanna da. Men som om kveldsstell ikke er ille nok fra før mener jeg. Tannpuss...

I kveld var det ikke så ille da. Mormor er så morsom. Kiler meg under haka. Må jo le da. Selv om jeg var kjempesur og trøtt og egentlig kunne ha sovna der på stellebordet.


Så nå venter jeg egentlig på at barnehagen skal åpne igjen. Men først skal vi visst male påskeegg i morgen. Mormor og morfar drar, så mamma må finne på noe med oss. Tenker det blir mye maling på meg.. Må vel bare sitte å se på som vanlig. Mye mer moro i barnehagen der vi får gjøre alt selv. Men jeg skal prøve å grafse til meg et sånt egg altså!

Snakkes!




tirsdag 26. mars 2013

Påskepynting som varmer mammahjertet!!

Hei.

I år som i fjor kom Henning ned stigen fra loftet med et oppgitt uttrykk i ansiktet. "Jeg fatter ikke hvor den eska med påskepynt er blitt av!!" I år som i fjor var vi sikker på at den burde være der opp. I år som i fjor lette vi litt på boden for sikkerhetsskyld før Henning klatret opp stigen igjen, tett fulgt av en overivrig Eir og en Isa som sto i bunnen av stigen og ropte: "finn dåkker deinn??"

Etter endel ståk og stønn oppe på loftet, og en del ord som nesten ble uttalt, men holdt inne av sammenbitte tenner kom eska med påskepynt ned. I år som i fjor stuet innerst inne bak julepynten. "Fatter ikke hva jeg tenkte på da jeg bar opp julepynten. Jeg vet jo at påske kommer før jul!"

Neste år kan vi lese dette blogginnlegget og lete bak julepynten med en gang.

I allefall. Den store eska med påskepynt kom ned. Jeg liker påskepynten vår. Den er utpreget barnelaget og det meste kan stemples "Made in Inndyr Barnehage" Nå også "Made in Inndyr Skole" Takk og takk til barnehagen og skola sier jeg. Man forsynes med tonnevis av gratis påskepynt. Så har man jo kreert noe hjemme. På påskeverksted. I år kom påska litt som julaften på kjærringa, det vil si det blir vel påskeaften som kommer.. Så vi tar påskeverkstedet en av påskedagene i stedet.

Stor jubel i stua i går kveld, jentene pakket ut pynt, jeg tørket støv og i en del fred og fordragelighet, en del overivrig hopping og en del direkte krangling ble stua pyntet.



Men all denne hjemmelagde pynten har jo hver sin lille historie.

Denne liker jeg aller, aller best. Den har Eir laget. I fjor. Jul og påske kan jo gå litt i ball og i fjor feiret vi altså påske fordi at jesus ble født. Vi feiret også 17.Mai fordi at Jesus hadde bursdag og Yme ble døpt, men det er en annen historie. Jesus ble altså født i påska i fjor og denne fødselen er altså rekonstruert i en kylling som akkurat har brutt seg ut av egget. For de med litt mer bizarr fantasi ser det også ut som en kylling som har hengt seg, men den holder altså på å fødes! Som Jesus altså.


Så har vi denne karen her. Han henger opp ned og ser på verden fra et annet perspektiv enn vi andre. Han har nemlig øynene nederst i hodet, som Isa kunne fortelle når hun laget ham. Han har fått et lite hull som gjør utryket perfekt under lagring..


Denne høna her har man spekulert mye over. Diskusjonen gikk høylytt om hvilken vei den skulle henge. Det er jo helt klart et rommonster med antenner på hodet! Hvorfor jeg absolutt skulle henge opp et rommonster kunne ikke Eir forstå. Den var kjempestygg!!  Men det er jo ei høne. Og laget av Isa 1 år!


Man trenger jo også blomster i påska. Disse såes i fine påskevaser laget i barnehagen og så også i år. Karsen blomstrer for fullt i karmen i flotte vaser laget av Isa og Yme. Og et par dorullkyllinger..


Da disse ble pakket opp holdt jentene på å le seg ihjel for maken til merkelige skapninger. Men veldig stolte da de hørte at det vel var den første påskepynten jeg hadde fått hos dem. Det er mamma, pappa og en baby!


Ellers har vi laget et påsketre. To faktisk for vi hadde for mange grener til at det ble trygt å ha alle i en vase. Riktig fint ble det.. Står seg bra til oppsatsen vi fikk på døra fra svigers. Og kyllingen Eir har laget på SFO som trenger litt hjelp til å stå..


Vi har også pynt som kan brukes både jul og påske som Eir sier. Fargen er jul, men fjærne er påske. De to på benken er helt sikkert kjærester som er ute og mater legoendene. Det er derfor de ligger med rumpa opp, de spiser!!


Og bare for å illustrere et poeng. Jeg har nemlig kjøpt påskepynt også. Hvilken tilstand jeg var i da kan diskuteres for dette legger all diskusjon død: hjemmelaget er penest!!


Så har vi i følgende rekkefølge: "fjæregget", "den skallete konglekyllingen", "den enøyde påskekyllingen" og "påskekyllingen som må sitte og dingle med bena". Alle kjære skatter!


Så da Henning kom hjem fra nattevakt var ikke stua til å kjenne igjen. Vakkert påskepyntet som dere ser! Til og med Yme har jentene tenkt på. TV-benken er pyntet, med vakkert danderte papiregg som han kan få leke med. I følge både Eir og Isa: HELT symmetrisk!!


God påske!



søndag 24. mars 2013

Multitasking på en søndag..

Hei.

Søndag. Deilige søndag, med absolutt ingen planer. Sånn bortsett fra å få ryddet huset såpass at det går an å slenge utover litt påskepynt...

Halv ni tikket det inn en tekstmelding. "litt sent, men dere er altså invitert i bursdag klokken 14. Håper dere kommer!" Vi er jo festglade mennesker i Casa Didriksen. Utstrakt sosiale. I allefall ungene. Men å treffe trivelige folk i avslappede former takker man ikke nei til.. Så jeg takket og bekreftet vårt oppmøte og tenkte at det er jo leeeeeeeeeenge til klokka to og snudde meg i senga og sov videre. Det var nemlig min tur til å sove i dag, jeg sto opp med solstålen Yme i går klokka seks..

Da jeg tuslet ned trappa klokka ti tenkte jeg at det var jo lurt at vi vasket den ene ungen i går.. Den andre har vært hos bestemor siden fredag ettermiddag og var sannsynligvis skitten (ikke på grunn av at hun var der på besøk, men fordi det er lenge siden de dusja på skola..) Den tredje trengte også sårt til et bad så jeg og Yme tok et bad sammen .Yme har utviklet vannskrekk etter de siste fellesbad med storesøstrene. Vet ikke helt hva som hendte, han brukte å elske det, men de siste gangene har det vært vræl som ikke er å beskrive. Men vi ble kurert i dag. Riktig hyggelig var det å leke med vann igjen og vi tolererte til og med dusj av håret! Men å vaske ører.... nei der går grensen..

Siste del av dusjen ble tatt med Isa trippende utenfor kabinettet. "Har du glemt at vi skal lage middag mamma???" Vi leste kokebøker i går.. Isa liker å lese kokebøker. Og vi fant en lekker gryte med svinekjøtt og diverse godsaker i.. Den skulle vi lage i dag..

Ikke riktig så god tid lengre. For det var helt uaktuelt å ikke lage den gryta. Og bursdagen startet jo som kjent klokka to. Tre barn skal pyntes, Henning skal dusjes.... Slett ikke god tid lengre.

Men Yme ble lagt i skuret for å sove hentet Henning Eir. Eir er en kunstnerisk sjel. Hun ble satt til å lage bursdagskort mens jeg og Isa kokkelerte.. Fint bursdagskort. Med påsketema. Gule stjerner og Jesus som hang på korset! Og bursdagsbarnet med vakker krone.

Isa lagde gryte!

Kjøtt skulle skjæres..


Linser skulle has i..

Gryta må saltes!


Og sist men ikke minst må det smakes!!

 

Og den ble akkurat ferdig til vi skulle dra. Satt sirlig til side i påvente av at vi skulle komme hjem å spise middag..

Pynting er et kapittel for seg. Mellom at Isa selvfølgelig også måtte lage et kort, vakker kreasjon med gul påskekylling med fjær, vi improviserte en bursdagsgave,( Heldigvis har jeg handlet mer tupperware enn jeg noen gang kommer til å bruke, så endel ubrukte ting utgjør et lite kriselager, samt at vi har mer sjokolade en noen ever kan spise ble det en riktig bra gave.) og vi rørte i gryta, ble altså tre barn og jeg selv pyntet.. Merkelig det der. Henning bruker like lang tid på å pynte seg selv som jeg gjør på meg selv og tre unger. Men resultatet ble bra.

Litt sånn fotografering er jo obligatrisk når man først har ferdigpyntede unger..

Men å få samlet tre unger og mor, OG få et bra bilde krevde litt mer tid enn vi nå hadde igjen før klokka slo 14..

Så tilbrakte vi tre serdeles hyggelige timer i selskap! Og da vi kom hjem sto Isas gryte og ventet på ovnen. Så i dag ble det svinegryte med linser til kvelds! Og trikset med at unger spiser når de selv har laget maten fungerer ypperlig på Isa! Hadde hun bare holdt munn om hva hun hadde puttet oppi der så hadde Eir antagelig spist hun også!!




lørdag 23. mars 2013

Trenger paven oppdaterte rådgivere??

Hei.

Som jeg tidligere har skrevet om i et innlegg så har Eir rimelig kontroll på hvordan babyer lages og at disse også til en vis grad kan produseres av kjærester av samme kjønn...

Tirsdag kveld satt vi i sofaen og så supernytt. Det var en reportasje om den nye paven. Eir lurte på hva paven egentlig var. "Han er sjef i den katolske kirke" svarte jeg.. Litt grubling fra avkommet og så sa hun: "ååååkei! Då e hain ein sånn som biskopen i Bodø, førr hain e sjæfen tel hain Eivind (presten her)!" Nå tror jeg muligens at paven har en bittelitt større tilhengerskare enn Tor B Jørgensen. Bittelitt mer han skulle ha sagt også, men jeg lot det gå forbi, for analogien var jo ikke helt på jordet..

Reportasjen rullet videre med informasjon om at Pave Frans nok ikke kom til å gjøre de store endringene. For eksempel ville nok homofile fortsatt ikke få lov til å gifte seg.

Dyp rynke i panna på avkommet. Jeg tenkte at nå skal jeg vente til hun spør, og ikke si noe først...

Videre skulle en katolsk prest i Oslo forklare dette. "Homofile kan ikke gifte seg fordi at giftemål bare kan inngås av to mennesker som kan få barn sammen, og da må det være mann og kvinne"

Hevede øyenbryn hos avkommet.... Etter en stund kom det:

"Mamma! Noen må jo førtæll di katolikkan at hves to dame eller to mainna vil ha beibi så e dæ bærre å fær på sykehuset også fiksa di dæ! Veit ikke katolikkan dæ??"

torsdag 21. mars 2013

Snørr!!

Hallais!!

Sånn barnehage gjør en ganske snørrete!! Helt umulig å få sove for tiden jo! På kvelden så bruker jeg jo å kose meg med en flaske Drikki. 235 ml er akkurat passe til at magen kjennes stappfull ut og det er bare å rulle seg over på siden å sovne. Hvis ikke mamma absolutt skal sitte der å synge da. Greit nok å la henne holde på mens jeg drikker, men så må hun da klare å holde munn?? Pappa klarer det, mormor klarer det, men mamma.. Hun messer på med den der "blinke, blinke, stjerne lill" Jeg har fått med meg nå at hun undrer på hvor den er og at det visstnok er oppe i det blå, men det har tydeligvis ikke mamma.

Men det var det snørret. Når man har nesa full av snørr så er det vanskelig å drikke sånn flaske. Og drikker man ikke flaske blir man ikke trøtt. Sånn er det bare. Og sutt! Min elskede sutt!! Det er til å gråte av, men jeg holder jo på å kveles av den.. Sutten min, som til vanlig er så god. Er jo bare å smatte litt så sovner man. Men når man ikke får luft, men bare snørr når man puster så er det jo ikke akkurat ro som senker seg..

Så det er litt vrient om kvelden. Tenkte jo at det da var bedre å stå i senga, slik at snørret i det minste rant ned fra nesa og ikke ned i halsen. Men da gikk mamma! Hva er det for noe da?? Overlate sin dødssyke sønn til seg selv?? Nødvendig å si at jeg vrælte?? Tror ikke det!

Så prøvde jeg å gnu av meg snørret. Hvis man blåser i nesa og drar ansiktet langs for eksempel puta og teppet så forsvinner noe. Gjør man det lenge nok så er ikke bare nesa og ansiktet fullt av snørr, men hele senga også. Så det der funka dårlig i min egen seng. Det funka litt bedre når jeg lå sammen med mormor i dobbeltsenga når mamma og pappa var borte. Da fikk jeg gnudd det meste av snørret på puta hennes og når det var tomt nok til at jeg klarte å suge på sutten la jeg meg på andre siden av senga og sovnet. Mormor er så fintfølende når det kommer til snørr, bare fordi hun fikk bittelitt snørr på den puta måtte hun stå opp å skifte putevar...

Vanskelig å spise er det også med sånt snørr.. Mister jo helt pusten. Går greit med is og sjokolade merkelig nok. men det er jo helt håpløst at mamma lukter når man forsøker å nærme seg noe slikt. Pappa kom hjem fra Dublin i kveld. Han hadde med en sånn gul og trekantet sjokolade han hadde kjøpt billig. Isa fikk og Eir fikk. Jeg fikk jammen satt tennene i en jeg også, men glemte jo å ta av papiret så mamma tok den fra meg.. Mulig jeg ikke burde gått rundt i stua med hele sjokoladen i munnen, så det var vel litt min egen feil..

I morges fikk Eir og Isa havrekjeks. Isa er jo kjempelur! NOT!!! mvahahaha!!! Hun lot kjeksen ligge på stuebordet når hun henta melka si. Jeg kan love dere at jeg er blitt rask til å springe. Isa jagde meg hele stua rundt, men jeg tviholdt på kjeksen og sprang rundt og rundt pipa. Mamma lo så masse at hun helt glemte seg og gav Isa en ny kjeks og lot meg få ha min. En liten maraton, kjeks og masse snørr..... Måtte jo hvile meg litt med hode på sofaputene.. Kjeks og snørr er forresten ypperlig å smøre utover bord og sofaputer..

Var i barnehagen igjen i dag. I går var jeg og snørret hjemme med mormor. Jeg prøvde å gråte litt når mamma gikk i dag, for jeg har forstått at man skal visst gjøre det for at mammaene skal blir glade og føle seg verdsatte. Men fikk det ikke helt til. Kristin åpna jo matboksen min og det er jo mye viktigere å få med seg enn at mamma går. Får heller prøve å gråte en skvett i morgen.

Mamma har sagt til damene i barnehagen at jeg må sove to ganger. Hørt sånt tull!! Jeg er jo tross alt blitt et år og to måneder. Er ingen baby heller. Tok en prat med Merete i barnehagen. Hun fortalte at både Eir og Isa sluttet helt med å sove måneder før de var to år! Så jeg har det litt travelt her for den duppen på morgenen må jeg jo ha. Litt slitsomt å stå opp halv seks og ikke få en frokoststrekk. Men på ettermiddagen er det bare vas! Mormor har fatta poenget. Hun gav opp i helga. Gikk helt fint. hadd edet ikke vært for det snørret hadde jeg helt sikekrt sovet hele natta i stedet for å våkne så masse. Jeg lover!! Damene i barenhagen var så bekymret når mamma kom for å hente meg for jeg tulla bare når de skulle legge meg. Strakk bena opp så de ikke fikk igjen posen, skravla masse, ropte litt, prøvde å komme ut av posen.. Sov litt da, så mamma ikke skulle bli sure på dem, for det er jo ikke deres feil altså.. Dessuten så har jeg jo det snørret da. Prøv å ligg på rygg med nesa full av snørr og sov godt selv sier jeg!

Etter barnehagen var vi i hallen på barneidrett. Det var gøy! Masse unger, masse baller!! Og en masse drikkeflasker som ikke var våre. Håper ingen merket noe av alt det snørret som jeg la igjen, for mamma hadde glemt våre drikkeflasker....

Vel, skal prøve å sove. Pappa lar meg heldigvis ligge på armen hans i kveld. Da sovner man. Selv med snørr!!

Vi prates!

onsdag 20. mars 2013

Lavkarbo, here I come..

Hei.

Det skjer ikke så ofte, men det har skjedd i kveld. Hodet er helt tomt for noe å fylle dette innlegget med.

Til nå i kveld har jeg fundert over hva jeg skulle skrive mens jeg la Yme, mens jeg tellet diverse dyr og leste dyrenavn med Isa, feiret kardemommefesten som vi endelig kom til etter seks kapittel med Eir, ryddet kjøkkenet, spiste kveldsmat og døde foran TV. Intet sted på denne reisen kom inspirasjonen over meg..

Jeg kan jo berette at jeg er tilbake på kjøret.. Etter at jeg i helgen var tvunget flere ganger enn jeg vil tenke på til å se på meg selv på en skjerm mens jeg snakket med mitt eldste barn og min kjære mann innså jeg at vi ikke legre snakker om dobbelthaker, men trippel... Sjokoladen har tatt meg som et mer eller mindre villig offer siden lenge før jul og noe drastisk må gjøres før bukseknappene fyker som prosjektiler ut i rommet og tar livet av en tilfeldig forbipasserende.. At vektnåla nå stopper på samme sted som den gjorde i uke 38+3 gravid med Eir var vel det siste endelige bevis. Her kreves tiltak.

Nå kan man jo si at litt trim ikke ville skade.. Faktisk så ville det vel rett og slett gjøre godt for en gammel skrott. Meeeeeen, få tid til det da?? Joda, jeg vet, prioriteringer, slutte å blogge, la TV være TV, sett av tid og pell meg ut av døra. GÅ en tur, få opp pulsen, gjør hva som helst egentlig er bedre enn nåværende aktivitetsnivå.. Jeg lover, jeg skal prøve. Når bare Henning kommer hjem fra Dublin, når jeg bare ikke har vakt, når bare ungene legger seg før ni en kveld, når bare... Jepp dere ser at unnskyldningene er mange og serdeles gode!!

Nei, da er det bra man har lavkarbo å ty til! Allerede her på dag to sitter jeg siklende foran brødboksen. Aldri har vel en tørr brødskalk med brumost fristet som i kveld.. Men her skal det ikke tygges en karbohydrat må vite!! Jeg har kjøpt meg en slik smart tupperwaredings. En man kan lage omelett i mikroen med. Men etter tre omeletter på 1 1/2 døgn kjenner jeg at jeg allerede er litt lei.. I tillegg er legesekretæren svært bekymret for kolesterolet mitt..

I morgen blir det en avokado til lunch. To faktisk. Håper bare at de ikke er dårlige inni når jeg åpner dem...

Mamma hadde laget pannekaker til middag i dag.. Egentlig liker jeg ikke pannekaker noe særlig. Ungene får aldri pannekaker fordi jeg 1: ikke synes det er så veldig godt og 2: det er dørgende kjedelig å lage.. Så derfor får de sine pannekakebehov dekket av bestemødre som gidder slikt. Men HERREGUD SÅ LYST JEG HADDE PÅ PANNEKAKE I DAG!!!!!! Men jeg satt nå der da og spiste en tallerken bacon.. Det skal sies at ungene var gått fra bordet, de skånes for elendigheten..

Problemet med lavkarbokurer eller en endring av livsstilen til et kosthold med mindre karbohydrater er at jeg alltid starter når huset er kjemisk tomt for proteiner og karbohydratene bugner ut av hyller og kjøleskap.. Så jeg holder jo på å sulte ihjel før jeg kommer meg avgårde og får handlet.. Slik også denne gangen.. Matt av sult entret jeg Prix på Ørnes i dag. Man skal aldri handle når man er sulten.

Som dere forstår så har det vært runder før. Med fantastiske resultat forøvrig, bare at det kom et par tre graviditeter der i mellom der lavkarbo rett og slett ikke fungerte.. Men jeg er optimist og gyver glad løs på oppgaven.....

I morgen kveld har jeg en plan om å bake sånne knekkebrød. Sånne med 1 dl linfrø, 2 dl fuglefrø, 1,5 dl hamstermat og dekket til et marsvin i oppskriften. Så tørker man dem til sponplatekonsistens i ovnen før man har et herremåltid. Kjekt å ha å bytte ut omeletten med..

Men til forskjell fra tidligere har jeg altså nå offentliggjort min plan om en bedre hake. Eller det vil si min plan om EN hake. Og satser på å ha en heiagjeng i bakgrunnen her som kan rive pastaen ut av hendene på meg når lysten på carbonara blir overhengende..

Målet er på ingen måte bikinikroppene i Vi menn, mer det å føle seg vel i mine egne klær i stedet for i Henning sine.. Så jeg skal lage meg en fin graf der jeg kan følge meg selv i slak nedoverbakke mot neste jul.. Enda godt vi lærte på studiet ulike måter å trikse med slike grafer. Selv en vannrett linje kan få en viss helning bare enhetene på streken opp og streken bortover settes rett.. Viktig med langsiktige mål.. Realistiske mål. Å komme seg ut av Hennings fleecegensere bør være innen rekkevidde.. Kanskje til og med før sommeren. Ville vært ok å byttet til T-skjorene hans da.

Legesekretæren er støttende. Bamsemums som var et fantastisk belønningssystem for å skrive korrekte takster og diverse byttes nå ut med hasselnøtter og firkantete soyaputer og kikerter. Et og annet ruccolablad for smakens skyld. Evt så blir belønningssystemet fra nå av å slippe å spise belønningen dersom man har vært flink..

Så nå får dere ha meg unnskyldt, jeg skal gå på kjøkkenet og blande en delikat salat av 4 salatblader, en avokado og en tomat. Som dere ser skeier jeg ut allerede tredje dag med en hel tomat!! Matpakke til i morgen..  Tror jeg skal få unna mye jobb i lunchen fremover....

mandag 18. mars 2013

Stakkars nevrologer..

Hei.

Her sitter jeg altså på Gardermoen og skriver blogginnlegg.


Utrolig med denne teknologien. Føler forøvrig at jeg sliter litt med å henge med i svingene akkurat på den for tiden. Eir pøser ut videomeldinger fra sin kjære iPad og siste melding lød som følger. "Fint at du skriver melding til meg, mamma, men jeg er jo ikke så god til å lese ennå. Kan du sende en video med det du skriver også. Takk for samarbeidet" For det første så lurer jeg jo på hvor hun plukker opp setningene sine fra. "Takk for samarbeidet"???? Men sånn bortsett fra det, sende en videomelding?? Fikk nå knotet det til da og sendt avgårde. Fikk et skriftlig "tak" tilbake. Regner med det skulle vært en dobbelt k der på slutten..

Ellers så sto jeg jo og foretok det vanskelige valget mellom Pepsi Max og annen drikke her da Henning ringte fra Dublin. Etter at vi fikk et aldri så lite huslån hengende over oss har Henning blitt litt opptatt av å spare penger. Derfor ringer vi ikke tilhverandre lengre tydeligevis, nei vi snakker visst via Facetime... Noe Eir behersker betydelig bedre enn mammaen..

Er det noe jeg synes ser eksepsjonelt teit ut så er det når folk går og ser ned på telefonen sin og snakker. Og her sto jeg, omringet av en million mennesker mens det smilende fjeset til Henning dukket opp på skjermen.. "Hei kjære!!" Jeg snek meg inn i en krok mens jeg hveste at "Facetime er vel ikke helt det beste midt på Gardermoen!!" I følge Henning fikk jeg ha det så godt når jeg ikke har skrudd på Skype.. Det er forøvrig helt håpløst med sånn kamera å greier. For når jeg ser på Henning så ser jeg slett ikke i kamera og da ser jeg jo HELT teit ut, og ser jeg i kamera så ser jeg jo ikke Henning. I tillegg måtte jeg legge øret til mikrofonen for å høre hva han sa så han så vekselvis inn i min høyre øregang og vekselvis inn i trippelhaka mi.. Det sier seg selv at samtalen ble kort...

Men det var disse nevrologene da. Det undrer meg at visse grupper innen legestanden har for lite å gjøre. At de faktisk aktivt må rope inn pasienter fra gata for å få dagene til å gå.. I og med at vi fastleger er sterkt involvert i å henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten så må vi jo ta på oss litt av skylda til denne arbeidsledigheten, men jeg synes jo informasjon hadde vært på sin plass..

Jeg må også si at jeg er skuffet over min egen fagforening her. Jeg sitter tross alt i styret i både lokalforeningen og i landsrådet i allmennlegeforeningen, men dette har jeg ikke hørt et pip om. Ikke en eneste liten medlemsmail om krisen hos nevrologene.

Så det var med sjokk og vantro jeg midt på Karl Johan oppdaget at Legeforeningen har inngått et utstrakt samarbeid med tekstilindustrien for å skaffe pasienter til nevrologene. Om det er moderforeningen selv, eller om det er nevrologiforeningen vet jeg jo ikke.
Da jeg ofte ser meg selv som pasientens advokat i kampen mot systemet gikk jeg umiddelbart undercover og agerte moteinteressert shoppende. Og jeg fikk bilder av beviset! Ikke et godt bilde, men bra nok. Turte jo ikke gjøre mitt oppdrag alt for åpenlyst da jeg ikke visste om jeg var iaktatt.

For her ser dere selv, svart på hvitt, bokstavelig talt at Bik Bok samarbeider utstrakt med nevrologene. Bik Bok genererer epilepsipasienter i rikt monn som nevrologene siden må diagnostisere og behandle!

Ut på tur... Oslo here we come..

Hei.

Mars ser ut til å gå inn i historien som tidenes dårligste bloggmåned for min del. Men jeg er stadig optimist og tenker at det vil bli bedre. Uka har vært preget av travelhet og noen lange kvelder på kontoret før papirhaugen spiste meg levende.. Jeg kjempet en intens kamp på lørdag, kun hjulpet av ca 500 gram sjokolade, og jeg vant!!

Andre som har kjempet kamper er min kjære. han ble kapret til å stille på et volleyballag på lørdag. Utrenet kropp som begynner å dra på årene og en volleyballturnering er vel ikke den beste matchen. Bra vi har lett tilgang på sterke smertestillende sier jeg... Stive muskler, ikke dagen, men timen derpå er ikke til å spøke med :)

Nå sitter jeg i Oslo. Min kjære skal på årsmøte i et eller annet i Dublin. Noen har det fint gitt. Mens jeg skal på samling i samfunnsmedisingruppa mi. Så vi reiste ned sammen i går ettermiddag..

Vel fremme på flyplassen i Bodø hører jeg bak meg: "Helsike!!" "Trenger jeg pass i Irland?" Et kjapt søk på Google viser at det gjør man. De er ikke engang med i Schengen. Det flotte nye passet ligger godt gjemt hjemme i skuffa. Det har vel aldri vært brukt. Noe som har vært oftere brukt er politivakta på Gardermoen der de utsteder nødpass..

Vel fremme på Gardermoen stiller jeg meg i bagasjekø og Henning går til politiet for å stå i kø der. Bagasjekø er vel det kjedeligste som finnes. Det slår meg mens jeg står der at røde striper på gulvet ikke har særlig effekt på bagasjehungrige passasjerer.



En annen ting som slo meg er at BabyBjørn bæresele til baby er veldig populært blandt unge kvinner. Hele 11 stykker talte jeg. Utelukkende kvinner. Det var en mann der med en baby på armen, ved siden av sto en dame med en åpen babybjørn på magen. Er de kun tilpasset kvinner? Er det flaut for menn å bære babyen sin på magen, vil de heller ha senebetennelse og tennisalbue?

Etter at bagasjen endelig kom fant jeg Henning i en hvilestol utenfor politiets dør. Det var litt ventetid.. Vi fant ut at vi skulle rusle bort til Starbucks for en kaffe og en kakao. Det slo meg når jeg kom dit at de faktisk var flere mennesker på jobb bak den lille disken der en søndag ettermiddag enn det er pleiere på sykehjemmet hjemme. Men, det er klart, det er jo flere kaffetørste mennesker foran disken der også enn det er gamle mennesker som trenger pleie på sykehjemmet. Men forunderlig er det..

Når man kjøper noe på Starbucks må man si navnet sitt. Så roper de deg opp når lekkerbiskenen du har bestillt er ferdig. Jeg lurte lenge på om ikke Henny snart skulle hente capuchinoen sin før jeg forsto at det var Hennings..


Vel tilbake hos politivakta ble vi nå lovet at det skulle komme en nødpassordnende betjent i løpet av to minutter faktisk. De har lange minutter i politiet. Like lange som legene har.. Etter ca 25 slike minutter kom ei smilende dame.


Henning fikk atter en gang et nødpass og vi satte kursen mot sentrum og Thon Hotel Opera. På flytoget fikk vi hyggelig nattavideo fra Eir. Hun har lært seg å sende iMessage fra iPaden og innboksen blir nå bombandert av hyggelige meldinger fra avkommet. Ante ikke at hun var så glad i oss og så mange koser har vi vel ikke fått på de seks årene hun har levd. Hva ikke teknologien kan få frem!! Sendte et flott bilde tilbake og innser at lavkarbo sannsynligvis blir menyen fremover i all overskuelig fremtid..


Fremme i sentrum tok vi oss tid til å se på litt kunst. Er det bare meg, ødelagt av yrket som tenker gonore' når de ser denne statuen?? Det er da vitterlig en tissetass som drypper??

Lavkarboen får vente til jeg er hjemme igjen men kvelden ble avsluttet på et sted som het Best Friends. Vi fant frem selv om Henning mente jeg la opp til på bli overfalt og ranet der jeg gikk med snuten ned i telefonen og kartet. Kjempegod mat! Hyggelig å spise et helt måltid alene med min kjære og koselig rusletur tilbake til hotellet.


Etter en hel natt med søvn er det bare å fastslå at man fortsatt er trøtt når klokka ringer klokka 7. Men det hjelper jo med trivelig hotellfrokost med mannen. Utsikten var heller ikke å forakte. En dame (!) som kjørte gravemaskin plagdes hele frokosten med å få skiftet skuff på gravemaskinen. Det var nesten så Henning ikke rakk flytoget, for vi ville jo så gjerne se hvordan dette gikk.