søndag 30. juni 2013

Lurer på om jeg overlever denne ferien....

Hallais... 

Sånn ferie er en smule farlig har jeg funnet ut. Her på østlandet har de kjempesvære mygger!! De suger ut alt blod du har og etterlater deg forsvarsløs, blodtom og svak. Og full av stikk.

Pappa er jo enig med meg og har kjøpt Aloveragele som lindrer litt, men mamma er håpløs. Påstår at slike stikk tilhører sommeren. Lett for henne å si, hun som aldri stikkes av en mygg. Jeg har jo typisk nok arvet pappas gener der da. Kunne vel heller fått arve de fine blågrønnbrungrønne øynene eller den lille søte oppstoppernesa? Neida, myggtiltrekkergenet var det jeg fikk. Fillern og æsj.

Natt til fredag kom en av de kjempemyggene seg inn på soverommet og stakk meg rett under øyet! Stakkars meg. Våknet med det stikket! Mamma var jo ikke noe bekymret, men pappa og mormor og morfar syntes da i det minste synd på meg! Legemammaer altså! Ikke en Zyrtec i sikte..

Vi dro til superfadderne. De er jo også leger. Og har til nå vært ganske omsorgsfulle. Så da jeg våkna på lørdag med kjempehevelse, ja jeg så knapt i det hele tatt tenkte jeg jo at noen av dem i det minste ville ta affære. 

"Er nok bare en lokal allergireaksjon. Litt varm i kinnet, men trenger ikke gjøre noe med det der" 

Hva skal til sier jeg???? Leger i fleng, men bryr noen seg? Pappa var bekymret.. Jeg la meg til å sove i flere timer bare av ren skuffelse. Mamma kom i det minste å sjekka at jeg ikke hadde feber.. Etter at pappa sa hun skulle. 

Etter at jeg våkna plukket jeg litt blomster til pappa. Spiste litt smørblomster, siden jeg ikke fikk noen medisin av mamma og det hjalp! Det slutta å bli større rundt øyet mitt.


Litt senere datt jeg på tryne i ei steinhelle og da ble endelig mamma litt bekymra også, jeg ble jo så trøtt i vogna etterpå.. Merkelige greier. Å kose seg i vogna, med sutt og pledd og koselige regndrypp på kalesjen.. DA blir mamma bekymra.. 

Gikk bra da. Og nå er det bare et drøyt døgn til vi begynner å kjøre nordover så jeg har håp om at jeg skal klare meg til jeg kommer meg hjem og i barnehagen der det er profesjonelle folk som tar vare på meg!

Isa er foressten også sur på mamma. Mamma sier at man MÅ tippe litt dersom man skal lære å sykle. Det syns ikke Isa...


onsdag 26. juni 2013

En fireårings logikk...

Hei.

Etter gårdagens innlegg har jeg jo endelig forstått poenget med slike "dagens outfit"- innlegg. Man får jo så mange fantastisk koselige kommentarer. Tusen takk alle sammen både dere som kommenterer på bloggen og dere som skriver på facebook!! Flere har hintet om at dette burde jeg gjøre mer av, men det spørs. Dessverre så har ikke Pulz ringt med noen sponsorkontrakt, men jeg har i løpet av dagen funnet ut hvor jeg kan få tak i ei sånn bukse når de jeg har er utslitt og det er her. Så da har jeg gjort mitt som moteblogger, til og med linket til et sted man kan få tak i outfiten.

I dag har det regnet! Noe inn i det grønne til tider. Regn medfører innelek. Og formiddagen ble brukt til å leke gjemsel av meg, mamma og Isa.

Isa er noe forut sin tid. Men av og til glimter hun til og viser frem den "nettoppfylltfireåringen" hun faktisk er. Jeg blir like overrasket hver gang, for vi har en tendens til å glemme at hun bare er fire.

I allefall i dag så lekte vi gjemsel. Mormors hus er ikke stort. Det består av to etasjer med soverom på toppen.

Jeg talte til 20. Tramp, tramp, tramp lød opp trappa og det var ikke egentlig veldig vanskelig å gjette hvor Isa var på vei. Etter en runde der man liksom leter intenst andre plasser plasserte jeg rumpa godt på senga der hun lå under dyna. Glade latterhyl fyllte soverommet...

Så talte mamma til 20. Tramp, tramp, tramp lød opp trappa og det var ikke egentlig veldig vanskelig å gjette hvor Isa var på vei. Etter en runde der man liksom leter intenst andre plasser plasserte mamma rumpa godt på senga der hun lå under dyna. Glade latterhyl fyllte soverommet...

Jeg talte til 20 igjen. Tramp, tramp, tramp lød opp trappa og det var ikke egentlig veldig vanskelig å gjette hvor Isa var på vei. Etter en runde der man liksom leter intenst andre plasser plasserte jeg rumpa godt på senga der hun lå under dyna. Glade latterhyl fyllte soverommet...

Nå tror dere at jeg ved en feil har skrevet samme avsnitt flere ganger. Ingen feil. Jeg kunne gjentatt dem en tre-fire-sju ganger til...

Da jeg den åttende gangen "fant" Isa under teppet måtte jeg spørre "har du gjemt deg her IGJEN???"

"Så klart mamma!! Dette e jo dein ailler, ailler, ailler bæste gjømmeplassen!!!"

Isa klippet håret her i vår. Hun var lei av all den hårbørstinga. Ikke lenge etter erklærte hun at hun at hun skulle bli en korthåret lege når hun ble voksen. Smelt. Mon tro hvor hun henter sin inspirasjon fra..... Det må være superfadderne, Marte og Elizabeth i Sverige. Korthårede leger begge to..

Vel i det siste har det bredt seg bekymrede rynker i Isas panne. Hun vil nemlig ha langt hår igjen. Helst så langt som Rapunzels. Og så vil hun så gjerne bli ballettdanserinne.. Men det går jo ikke. Det går ikke i det hele tatt!!

"Hvorfor kan du ikke bli ballettdanserinne med Rapunzelhår???" spurte jeg, vel vitende om at noe ballettskole finnes ikke på Inndyr og kjøring til Bodø med vår timeplan er noe uaktuelt... I tillegg ser jeg det som særdeles lite realistisk at håret skal bli 40 meter langt.

"Mæn, mamma!!! Æ vil jo bi ein mamma når æ bi stor å få beibi magen å vær ein mamma!! Å då må main jo va læge mæ kort hår!! Eillers e main ingen mamma!!"

Ikke lett å skue ut over sin egen verden når man er fire.. Særlig ikke når superfadderne i Sverige også har blitt mamma..

Ellers driver vi å lærer oss og sykle. For man må nemlig lære seg det når man har lyst å bli en sykkelist!! Bare så dere vet det..

 

Dagens outfit!

Hei.

Jeg har alltid lurt litt på de der "dagens outfit" innleggene. Hvem tar bildene for eksempel? Når dama står der morgenfrisk og fresh i treningstøy fra et eller annet merke klokka 6 på morgenen?? Eller klokka tolv på dagen, sånn rett før en lunch med venninnene. Drasser de rundt på kamerastativ?

Så er det jo selve outfiten da. De kan navn og merke og pris og hvilken butikk den er kjøpt på og adressen til nettstedet der de fant øredobbene og fotlenka. Jeg husker knapt om buksa ble kjøpt i Bodø eller i Charlottenberg..

Men i dag tenkte jeg å slå til med et sånn dagens outfit innlegg. For jeg har faktisk kjøpt med en del klær i ferien. Med mer eller mindre hell får man si.

For tre år siden kjøpte jeg meg ei sånn der haremsbukse eller baggybukser eller hva det nå heter på en butikk et eller annet sted. Den er så deilig. Det er jo en enorm strikk i livet som ikke strammer og magen kan henge akkurat så mye som den har lyst til. Siden den gang har jeg slått hodet i murveggen flere ganger over at jeg ikke kjøpte flere.

Men så! I Lalandia av alle steder hang det et helt stativ med slike bukser. Til den nette sum av 399 danske kroner. Per stykk altså. Så jeg kjøpte tre. Det vil si, en kostet bare 299 danske kroner for det var en kort en som bare nådde til knærne.. Så nå har jeg fire. De er for øvrig av merket Pulz. O herlige tid, de er deilige!! Om noen kjenner noen som produserer eller selger slike bukser så selger jeg gjerne sjela mi for å bli sponset av dem. Kan gjerne teste ut bukser hver dag om så.

Så var vi jo i Sverige. I Charlottenberg. Som tidligere fortalt så har Olav Thon bygget et lite kjøpesenter der. Og der har de en skikkelig sånn kjærringbutikk. Der vet dere, der fant jeg meg ikke mindre enn fem overdeler. Akkurat sånne som jeg liker. Sånne som er formet som en trekant, løse i halsen og vide i armene, strikk rundt magen..... Den siste der slang jeg bare med, var på salg, så ikke så nøye på mønstret, var i allefall rett form..

Snille, snille Henning. Sa ikke et ord i hele går. Jeg gikk jo rundt i den siste der. Innså jo at det muligens var en liten blunder.. Burde tatt et hint da Oldemor Inger var over seg av begeistring for mønsteret. Litt blomster er jo fint tenkte jeg der i butikken.. Litt blomster ja. Her snakker vi blomster som er genmanipulert og vel så det.. Litt diskret spurte Henning om jeg hadde tenkt og ta på meg noe annet i dag. Vi skulle ha kjærestedag på Strømmen storsenter, JULA og den store XXL-butikken på Alnabru.

Så nå kommer vi altså til dagens outfit. Fikk under lette trusler om inndragelse av iPad'en (ny, kjøpt på Expert megastore i dag) Henning til å ta noen vakre bilder av meg på mormors terrasse under noen blomster.



Beste klær jeg har hatt på meg på evigheter. Buksa mi fra Pulz og fine hvite ensfargede toppen min fra PM (kjærringbutikken som aldri svikter meg, eller mamma, eller mormor...). Ikke en blomst i sikte. Bortsett fra de på veggen da. Og sånn strikk både i bukse og genser så magen fikk gå ut og inn med pusten helt som den selv ville. Tror rett og slett at jeg må tilbake på PM og kjøpe en til i svart, for ellers vil jeg angre hele vinteren. Om noen kjenner noen i PM så kan jeg godt selge sjela mi til dem også altså...

Ser jo nå at jeg burde slengt på meg de nye goretexskoene fra Ecco som jeg også kjøpte i Charlottenberg. Ble så fornøyd da jeg fant ut at de kosta 100 kroner mer på Strømmen... Og da har jeg ikke tatt med kursen. Rene scoopet plutselig de skoene der..

Den blomstrete?? Vil dere se den altså?? Henning nekta plent å ta bilde av meg i den. Hjalp ikke hva enn jeg truet med å inndra.. Så her er den pent dandert på badegulvet. Og et nærbilde om dere ikke ser blomstrene godt nok på det første.

Kjenner alderen tynge og innser at jeg nærmer meg førti med stormskritt siden jeg faktisk synes den er litt fin. Men ikke si det til Henning da..



søndag 23. juni 2013

Takk og lov for pappa!!

Hallais!!

Mamma sliter for tiden. Tydeligvis så er det litt vanskelig å være sånn guttemamma. Stakkars mamma. Hun er jo brukbar til noe da. På natta for eksempel. Da er hun jo grei å ha. Og hvis man slår seg. Og så synger hun jo "litt" bedre enn pappa. I allefall kan hun teksten og så kan hun mange flere sanger. Men sånn ellers.. Hun burde lære litt av pappa synes jeg. Han klarer å være guttepappa helt uten problemer han.

Når det kommer til leking for eksempel. Det er jo helt innlysende at biler ikke sier brum, brum. De har jo ikke akkurat en bjørn i motoren heller da. Mamma sitter der og uansett om hun har en Hummer, en traktor eller en Peugeot i handa så lager hun helt lik lyd. Brum, brum, brum... HÅPLØST!!! Pappa er så mye flinkere! Det er jo rimelig stor forskjell på lyden på en traktor og en Peugeot!!! Jeg klarer det jo selv, da burde hun klare det..

Mamma kan finne på å foreslå at man skal dra på kjøpesenter for å se på en diger DORA-dukke som er der. Eller en sånn ballongklovn. Det siste er jo det verste. Livsfarlige typer. Diger rød nese, helt hvit i ansiktet. Blir jo livredd!! Og den der dansende apekatten i Danmark. Mamma og Eir og Isa var jo helt ville. Jenter!! Men pappa. Han har vel de mest fantastiske forslag. "Skal vi dra å se på åpningen av MEKK-butikken? Det skal være en dragracecar der" Det er utflukten sin det!! Og gjett om den bilen laget lyd. Til mammas forsvar sa den nesten brum, brum, men for et BRUM!!!! Og i den butikken var det morsomme ting! Som jekkestropper. Man kan aldri få for mange jekkestropper sier pappa. Ønsker meg sånne til jul tror jeg.




Pappa har forstått det der med mat også. Man må jo ha litt sukker når man skal bli stor og tøff gutt. Pappa sier at litt potetgull før middag bare skjerper appetitten. Han er SÅ klok den pappaen min altså! Og kake har han virkelig vett på. Litt sånn kake til kaffen, evt juicen må man jo ha. Litt merkelig at pappa ikke forstår at jeg må ha de tre flaskene om natta, der er mamma mer oppegående igjen, men pappa kan jo ikke forstå alt han heller stakkar.


Mamma er så håpløst jentete. I dag for eksempel. Når den der mordermusa kom på besøk. Mamma og mormor sto der og syntes den var SÅÅÅÅÅÅÅÅ søt. Eir og Isa hadde sikkert også stått der og syntes det hadde de vært her. Nei da er det bedre med pappa som syntes den mordermusa hørte hjemme i skogen. Livsfarlig var den. Hadde sikkert kommet til å spist både oss og huset. Mamma og mormor hadde jo ikke tenkt å jage den. Jeg brukte mørkestemmen min og ropte "muuuuuuuus, muuuuuuus, bort! bort!!" og viftet med armene alt jeg kunne. Den forsvant når pappa og morfar kom. Heldigvis!!



Så har vi shopping. Stakkars mamma. Tror vist jeg er ei jente. Drar meg med inn på parfymeri for å kjøpe sminkesett til Eir! HALLOOOOOOO!!! Takk og lov reddet pappa meg. Det er da helt klart at å stå i hallen der å se på den mannen som kjørte fjernstyrt helikopter er MYE morsommere. Eller å leke sisten blant de søylene. Og inne på Cubus. Aner rett og slett ikke hva jeg skulle gjort uten pappa. Når mamma sto der og tok helt av over et par lyseblå nikkers med striper. Jeg gjentar, LYSEBLÅ NICKERS MED STRIPER og sa at "Yme kommer jo til å bli sååååååå søt i disse" Hadde nektet å gå ut av badet på morgenen med de greiene der!! Heldigvis hevet pappa øyenbrynene og bare så på mamma og så fikk jeg disse her i stedet!! Snakk om redning! Åhh, jeg er så glad i pappa altså!!


Pappa har kjøpt ball til meg. Og han kan sparke fotball!! Mamma mener vi skal sitte å trille frem og tilbake.. Hva i all verden er vitsen med det da? Man skal jo sparke en ball! Til nød kaste den. Og nå jeg skulle vise hvor flink jeg var til å kaste så drev mamma å tok bilder av krøllene i nakken min.. Jeg gir opp altså. Pappa tok da i det minste bilde av ballen..






Men her om dagen. Pappa er bare min største helt altså. Vi var på lekebutikk. Mamma drev og så på Lego Friends og dukker og gud vet hva vi ikke så på at kjedelige greier. Lekekjøkken, barbiedukker, my little ponny og enda mindre my littelest ponny og sånne mikro Polly dukker og blæ, fres og spytt!!!  Det var så jeg holdt på å bite meg fast i ei dukkevogn, den hadde da i det minste hjul. Jeg fikk strakt ut armene da mamma hastet forbi et stativ med lastebiler, men tror dere ikke hun la den tilbake....


"Kanskje vi skal kjøpe et puslespill til Yme, eller byggeklosser.." DJIIIIIZZZZZZZZES sier jeg.. Det var hyllemeter med hyllemeter med biler der jo!! "Han begynner jo å få så mange biler, han kan jo leke med noe annet enn biler også" HALLOO????????? Leke med annet en biler. Hva er vitsen med det da? Jeg mener, det er biler vi snakker om. Biler er jo ikke bare biler, det er lastebiler, det er traktorer, det er busser, jeg mangler forresten en buss når jeg tenker meg om, det er biler i forskjellige farger, det er biler i forskjellige størrelser. Fire hjul, åtte hjul, to hjul. Er ikke dette variasjon så vet ikke jeg.

Heldigvis var pappa der. Han gadd ikke å svare mamma på et så dumt spørsmål en gang. Og jeg sier det bare igjen: pappa er helten min altså!!! Det blir lite blogging fremover forresten. Må trene litt på å styre, og så må jeg få trimma motor'n slik at jeg oppnår maxfart på minst 6 kilometer i timen!! Og så må jeg en tur til Sverige å kjøpe skinnklær for det er litt bedre når jeg tipper.. Jada, jeg har hjelm, men ville ikke ødelegge sveisen på bildene...







fredag 21. juni 2013

Frokost...

Hei.

Frokost er jo en hyggelig stund nå i ferien. Der alle er samlet og humøret er på topp og man småprater om hva man skal gjøre denne deilige dagen. Alle er blide og vennlige og dagen må jo bare bli bra etter en slik start....

"UUUUUSS" "UUUUUUUUS"

"Nei, ikke juice nå. nå skal vi spise mat."

"UUUUUUUUUUUUUUUUUUS!!!!!!!!"

"Nei, nå er det mat. vanlig brødskive og så får du vann i koppen din."

"AH`" "AH'" (ja, ja) "meir!! meir!!" (universalt for mat, sulten, spis, drikk wath so ever bare det assosieres til kjøkkenet) "Æks!! Æks!!!"

"Ikke kjeks, brødskive. Se her, brødskive med salami, det liker du.."

Stillhet mens salamibiter går inn på høykant. Tilsvarende mange brødbiter igjen på fatet.

"Æ vil ha polarbrød med nugatti!! Å melk!! Masse nugatti! å melk!!"

"Se, her, vil du ha skinkeost på brødbitene siden du har spist opp salamien? Jada, du skal få nugatti og melk."

"Æ vil ha brødskive med leverpostei og med rødbeter. Fire rødbeter, nei tre, nei fire, nei tre. TRE rødbeter, ikke fire. Å leverpostei. Og vann."

"Ikke slikk av skinkeosten da! Spis brødet også.."

"UUUUUUUUUS!! UUUUUUUUUUS!"

"Vann, se her er koppen din. Ikke kast den på gulvet da. Nei, ikke kast brødbitene i hodet på mamma da!"

"Kor bi dæ av nugattien??? Æ sku ha polarbrød mæ nugatti. Og melk!"

"Kan du spise EN brødbit i allefall, så skal du få juice.."

"VRÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆL!!! Hain pappa smurte smør under nugattien, det går ikke an å spis nugattien når det e smør under. Æ MÅ HA ET NYTT!!"

"Kain du del brødskiva mi mamma?? NEEEEEEEEEIIIII!!! No ødela du ailt!! No kain æ ikke spis dein, Du delte dein feile røbeten, dein dær va jo munnen å no e dein delt i to, ser du ikke ansikte?????  Øyan e jo dær, å du skar rætt i muinn, du sku jo del uinner øyan!!"

"VRÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆL!!! Nugattien e ødelagt jo, æ kain ikke spis de sånn!!"

"UUUUIIII, UUUUUIIII (nettopp lært et nytt ord: nugatti) MEIR!! MEIR!!"

Polarbrød med nugatti og smør trykkes inn på høykant.

Nugatti uten smør under. Og melk!!

En korrekt kuttet rødbete gir lykkelige barn...
 

 PS: i disse tiden kjører posten en trivelig kampanje der man kan nominere noen man kjenner til å få en gave. Jeg har nominert mammaen min. Synes hun fortjener en gave siden hun gjør så mye for ungene. Tydeligvis var det en liten hake. For å ha sjanser til å vinne og få gaven må man vist dele og dele atter en gang på facebook. Så om noen av dere gidder å like så blir jeg glad.. Søk på postnummer 8752 så plopper hun opp.. Verdens beste mormor.



onsdag 19. juni 2013

Ymes sommerdag....

Hallais!!

Begynner å få taket på sånn feriering.. Det er bare så bra!!

Dagen starter med at man står opp, og det er så trivelig. Uansett hva klokka er så spretter mormor opp av senga, klar til å leke. Sånn er ikke mamma og pappa. Mamma driver og klager over for liten hodepute, men altså, den er stor nok til meg og hun har da i allefall 1/4 av den mesteparten av natta. Pappa burde i allefall ikke klage. Jeg mener, et sted må jeg jo ha bena når jeg bare kan ligge på 3/4 av mammas pute så at jeg bruker 1/4 av hans.. nei synes de syter!! Da er det annerledes med mormor gitt, klager aldri hun.

Vi var å badet i dag. Trivelig det. Tusen takk, Sander Presteng, for at du gav meg den båtbilen i vinter. Den kommer virkelig godt med, for vannet er jo bittelitt kaldt kan man si. Men å surfe rundt i den bilen, spise ostepop og nyte livet, ja det er saker!! Og så var det masse fin sand og leke i. Mamma liker tydeligvis ikke sand. Ikke fikk jeg kaste den på kamera og hun skulle absolutt vaske den av meg når jeg hadde fått dekket nesten hele meg. Så måtte ut i det vannet da. Holdt på å få innovertiss skal jeg si dere.




Jeg har fått sykkel!! Den er så stilig, og går så fort!! Fikk testa den ordentlig i dag. Før har jeg liksom bare kjørt inni huset der i Danmark og i gangen hos oldemor. Kult nok det da, men i dag tok jeg den ut på veien. Grusvei. Spant skikkelig i sandalene, men kom meg fram. Så var det nedoverbakke!! Gjett om det gikk unna! Men tror dere mamma klarte å holde følge?? Neida, hun hang jo håpløst langt etter og så skulle jeg være grei og stoppe og vente og så tippa jeg!! Skikkelig. Må bare innrømme at jeg hylte det jeg klarte. Hallo!! Har du prøvd å få en grusvei rett i nesa uten å gråte eller? Trodde ikke det nei!! Mamma kom jo da og jeg fikk nyst ut en desiliter blod sånn ca slik at hun så hvor ille det var. Litt dumt av henne å ha på hvit T-skjorte. Lite forutseende må jeg si. Så Eir måtte sykle hjem og hente tørkepapir og ny skjorte. Ei ny hvit ei...... Av og til lurer jeg på hva de tenker på i denne familien altså... Men i allefall, etter å ha blitt tørka i en evighet så sa mamma at det "er jo bare et lite sår på leppa" HALLO??? Det kom neseblod! Masse neseblod!! Hvor vondt gjør ikke det kanskje? Jeg sier igjen: jeg unner INGEN å ha en lege til mamma!! Men så kom vi til asfalt og jeg måtte jo bare teste sykkelen på det. Og jeg må si at asfalt funker mye bedre!!




Så kom vi hjem og slappa av med sjokoladekjeks og frukt. AHHH, livet er herlig dere!!



Skulle egentlig lagt meg da, men mamma og pappa har glemt å kjøpe Drikki og uten Drikki kan man ikke legge seg, så pappa måtte kjøre til Bjørkelangen for å se om de hadde det der. Så da fikk jeg være med å hoppe strikk. Har dere hoppet strikk noen gang? Altså, to står inni det strikket og så er det noen som driver og hopper. Og så flytter man strikket oppover. Her illustrert med bilder.. Prøvde jo å gi Eir og Isa litt utfordring med å flytte strikken og sånn da.

Ta sats..

Hvis strikken er i veien, flytt den..

Ta skikkelig sats, hold gjerne i en hand hvis du har litt dårlig balanse

Så hopper du!!

Og hopper litt til..

Som sagt, om den strikken er litt i veien, så flytt den.

Liddelig moro!!

Et triks er å gjøre det vanskeligere for konkurrentene.

Eir og Isa ble litt sure når jeg vant den strikkhoppinga så jeg gikk heller til morfar. Morfar er bare best. Han har bil! Og han er ikke så redd for sin bil som pappa er for vår. Hos morfar får man stå i framsetet!! Ja ikke når den kjører da, men ellers. Og så får man tute! Og nesten, nesten vri om nøkkelen. Det er jo litt flaks at morfar liker like godt som jeg å sitte i den bilen, for nå har vi sittet der i timer.. Det er bare SÅ MORSOMT!!! Han har lovet at vi skal sitte der i morgen igjen. Og spille musikk, og tute. Det er morsomt for da kommer mormor løpende ut og kjefter og da ler jeg og morfar høyt og bare later som vi ikke hører.... Bil er bare så bra!!







Dagen endte dessverre helt forferdelig. Pappa kom tilbake og da tok mamma meg med i dusjen. I DUSJEN!!! At hun ikke kan slutte med det der!! Stakkars oldemor holdt nesten på å begynne å gråte over hvor fælt det var for meg. Måtte vaske håret og alt. Fillern og æsj!! Og ørene. Det er vel ingen som skal se meg inn i de ørene? Håper jeg i allefall...

Om mamma har trodd at hun har sovet på lite pute til nå så skal hun bare vente å se!! Pappa og forresten, han bare sto utenfor dusjen og hjalp meg ikke i det hele tatt. Hevnen er søt sier jeg bare! Ikke fikk pappa tak i Drikki heller, så de prøver å lure i meg NAN3. Akkurat som om det smaker banan..  NOT! Jepp, blir en fin natt dette.... for meg i allefall.

mandag 17. juni 2013

Fastlønnet småbarnamamma...

Hei.
Doktor i Nord er et fint blad! Det kommer ikke ut så ofte, men når det først kommer så er det jækla bra!

Som navnet kan hinte om så er jo Doktor i Nord et blad for doktorer i Nord-Norge. Men det kan fint leses av doktorer andre steder i landet også. Ja det kan så menn leses av andre som hverken er doktor eller som bor i Nord-Norge.

Hvis du har lyst til å ta en titt så er linken HER 

Jeg ble lurt av Tove til å skrive en epistel i bladet denne gangen. Det er flere reportasjer som handler om hvordan livet som fastlege, kvinne, mamma og småbarnsmor spesielt arter seg. Fastleger er jo stort sett privatpraktiserende med alt det fører med seg. Selv er jeg fastlønnet og priser meg lykkelig for det. En påstand er at kvinner, og småbarnsmødre spesielt, velger seg bort fra fastlegeyrket. Jeg forstår dem veldig godt. Det ville jeg også gjort om jeg ikke var fastlønnet.

I allefall. Her er det jeg skrev i bladet og om du klikker deg inn på linken og ser på nr 1 i 2013 så er det flere interessante artikler om det samme.



”Så skulle den tredje bukken gå ov…” ”FAGALARM! AMK kaller 38-1 og Gildeskål lege. Trafikkulykke ved Nygårdsjøen. En mann sitter fastklemt, usikkert hvor mange andre som er innblandet. Blir lege med ut?”

Klokka er kvart over sju og jeg sitter i Isa’s seng med treåringen i armkroken når fagalarmen går. Jeg hører allerede Hennings fottrinn opp trappa, han kommer for å avslutte eventyret og synge nattasangen. Fra senga høres Isa’s stemme: ”hadet mamma, du må vel på jobb du?” Jeg må nok det. Har vakt i dag og fagalarmen trumfer nattaeventyr på sengekanten.

Eldstejenta Eir var en forsiktig unge. Første gang hun fikk et skrubbsår var da hun sprang etter meg i oppkjørselen  1 ½ år gammel. Tryna skikkelig. Jeg sto og ventet på ambulansen som skulle hente meg ut på noen brystsmerter.. Dagen etter var det fotografering i barnehagen. Fin verandaleppe og det hele. Men mormor som var på besøk siden både jeg og Henning hadde vakt fikk trøste siden jeg måtte hoppe inn i 38-1 og dra av gårde.

Så har vi den siste uka. Fire vakter og en telefon. Det var AMK som ringte for å høre hvordan det gikk. De ringte feil, de skulle ringe en annen kommunelege som tydeligvis hadde det litt mer hektisk. På vakt denne uka har vi grillet, badet med ungene og laget kjøkkenhage. Har i tillegg sittet i bare føtter på verandaen og lest ukeblader og nytt kveldsolen etter at ungene var lagt. Heldigvis er det den siste typen vakt er det er flest av (bortsett fra værmessig altså)

Livet som trebarnsmor og kommuneoverlege og tredeltvaktlege  og kone til en i tolvtimersskift kan være hektisk. Men det går. Det er et puslespill, men det går. Vi har mamma og pappa og vi har svigermor og svigerfar, vi har søster og svoger og vi har barnehage og SFO. Det går.

Mye av grunnen til at det går opp for meg er at jeg er fastlønnet, kommunalt ansatt. Hadde jeg skulle drive privat, hatt ansvar for personalet, hatt inntjeningspøkelset hengende over skulderen tror jeg ikke det hadde gått. Da hadde jeg kastet inn håndduken for lenge siden.

Når Henning spyr, Isa spyr og Yme har feber sender jeg melding til sekretæren om at jeg er hjemme med syk mann og barn i dag. Jeg ofrer nok pasientene en tanke, men jeg ofrer ikke kommunekassen så veldig mange tanker. Jeg slipper å tenke på at nå taper jeg så så mange kroner. Jeg sitter hjemme med Isa på armen og har verdens beste samvittighet. Som oftest er pasientene godt ivaretatt av de andre legene så det er ikke kul på døra når jeg kommer tilbake heller. Så er Henning hjemme neste gang. Vi deler ganske likt på det der.

Mamma ble syk. Trodde legene på Rana sykehus. Sendt til Tromsø og greier. Jeg ringte Bente, sjefen altså, søndag kveld. Dro til Tromsø mandag morgen uten å tenke at nå går ti tusen kroner ut døra og hvor skal jeg få dem fra senere? Nå var ikke legene i Tromsø enige i at mamma var så veldig syk så jeg kom tilbake samme kveld, men vil tro at hadde jeg vært privat hadde jeg sittet nervøs på kontoret og stirret på telefonen mellom pasientene..

Jeg har vært gravid og hatt permisjon et par ganger, ja jeg har til og med hatt en aldri så liten svangerskapsdepresjon. Igjen tok jeg en prat med Bente, gråt litt på en skulder. Dagen etter var jeg fritatt for vakt, fritatt for pasienter. Jobbet kun administrativt ut svangerskapet. Vikar kom på plass i løpet av ti dager. Hva jeg hadde gjort som privat aner jeg ikke. Hadde i alle fall ikke hatt en Bente som fikset dette her i en fei.

Jeg kan dra på de kurs jeg trenger for å spesialisere meg. Ja jeg får dem til og med dekket. Det står i avtalen med kommunen.  Jeg priser meg lykkelig hver gang de andre på kurset begynner å snakke om hvor mye de taper rent økonomisk på å være der.

Jeg har tid til pasientene mine. De får faktisk 20 minutter hver. Har de bestilt time til en skulder, men begynner å gråte når de kommer inn døra fordi de egentlig ville snakke om at de ikke lengre takler presset på jobb ja så har jeg tid til det. Jeg setter opp dobbelttimer og gode greier og fjerner føflekker av hjertens lyst. Henvisningsraten er lav. Kanskje for lav?? Jeg har tid til å gå bort å snakke med hjemmetjenesten om hvordan vi skal løse problemet med gamle Kåre som ikke kommer seg til kontoret for å ta den kreatininen som jeg vil ha.

Visst har jeg det travelt, visst må jeg ringe Henning ti over fire og be ham om å hente ungene i barnehagen fordi jeg ikke rekker det, visst måtte Eir skåre sitt første fotballmål uten noen av oss der på grunn av vakt. Men det går. Og jeg føler ikke at jeg svikter de hjemme selv om jeg er doktor. Livet mitt er hovedsakelig det jeg lever innenfor dørene hjemme, ikke de timene jeg tilbringer på kontoret.

Den følelsen er viktig for meg. Og jeg tror hovedgrunnen til at jeg har den følelsen er den faste lønna som tikker inn på konto hver måned. Fastsatt og forutsigbar. Når jeg lukker døra hjemme så er tanken på jobb langt, langt borte. Det finnes nok stresselementer og uforutsigbarheter i livet som småbarnsmamma og lege om ikke lønna skal være det også.
I kveld har jeg vært på premieutdeling i Gildeskål skytterlag. Eir fikk premie for både vintercup og vårcup. Og T-skjorte!! jeg har vakt, Henning har nattevakt. Men det gikk. Vakttelefonen ringte ikke, tante passet de to andre hjemme og onkel var standby på premieutdelinga i tilfelle jeg måtte gå. Det er et puslespill, men det går..
For meg: verdens flinkeste skytterjente!!