onsdag 5. mars 2014

Henning...

Kjære Henning.

I jula var det vel rundt regnet 14 år siden du gikk av den hurtigbåten på Tonnes. At du i løpet av tre telefonsamtaler på forhånd hadde bestemt deg for at jeg var drømmedama gjorde at jeg vel var mer enn middels skeptisk der jeg sto og så at MS Salten la til kai..

Men så var jeg visst drømmedama. Allerede etter to timers bekjentskap tok du handa mi da vi gikk tur i store hvite snefiller som dalte ned over Kvina den tredjejuledagskvelden. Mamma var ikke så sikker på at jeg var drømmedama. Sunn skepsis får man vel kalle det. Vi ante jo ingenting om deg og så kom du her og lot som om du hadde kjent meg i årevis.. Pappa derimot vred du rundt lillefingeren første kvelden. Hele setninger kom ut av pappa.. Jeg var solgt.

Var vi ikke innmari fine, og veldig unge, hvodan har vi blitt så gamle du? Og fine gardiner foressten..


At avstand ikke er et hinder for at forhold kan fungere fikk vi vel vist til fulle. Tromsø-Trondheim, Sandnessjøen-Trondheim, Arvika-Trondheim, Arvika-Kossovo, Lurøy-Trondheim. Det funka. I nesten 7 år fungerte det alldeles ypperlig. Andre vil vel si at man er gale når man tre uker før termin med første ungen for første gang skal forsøke å bo sammen, men det gikk bra det også.

Det var visst meningen det skulle være oss for 7 årskrisen kom aldri. Evt så gjelder ikke den regelen når vi ikke er gift. Jeg kan heller ikke huske en eneste gang vi virkelig, virkelig har kranglet. Sånn ordentlig med smelling i dører og soving på sofaen. Jeg lar deg ha dine forkvaklede meninger om norsk skattepolitikk og du lar meg være ultrasosialist uten at det blir noen krise av det. Barneoppdragelse er vi sånn passe enig om og vi er begge to like elendig på husrbeid. Det må jo bare gå bra!

Vi har overlevd tre graviditeter, tre fødsler og ikke minst husbygging. Vi har klart oss gjennom flere stortingsvalg og jeg har endog fått lov å begynne å blogge uten at du har forlatt meg. Jeg er deg evig takknemmelig for at du holder ut.

En sen nattetime på en kaserne, eller hva det nå heter, på marinebasen i Bergen spurte du om vi skulle forlove oss.  Og det gjorde vi. På fredag den 13. Vi har aldri vært så overtroisk av oss så det gikk også bare bra.

Og etter maaaaange år med de ringene fant vi ut at vi kanskje burde gifte oss. Sånn siden vi nå engang hadde fått disse ungene og drev og bygde hus og sånn.. Så da gjorde vi det. Vi startet planleggingen i slutten av januar og 5. Mars ble vi gift. En nærmere beskrivelse av dette skrev jeg i fjor.. Og de ti punktene med hvorfor jeg er så glad i deg gjelder også i år..

Fine brylluppet vårt. Akkurat slik vi ville ha det og med hele 11 gjester. Perfekt. Tre hele år har gått og vi er fortsatt oss. Selv om Eir og Isa mener det ville vært veldig praktisk om vi skilte oss slik at de fikk et kjæledyr.. Det er godt vi er to når de rotter seg sammen mot oss sier jeg bare..

Så takk da kjære for at du har holdt ut med meg atter et år. For at du forteller meg hver kveld at du er glad i meg og for at du spiser grytebrødene jeg har fått dilla på å lage. For at du henter ungene i barnehagen og for at du ikke klager når jeg fortsatt etter to uker ikke har brettet de klærne som ligger i den haugen. For at du vasker speilet på badet og for at du lot meg kjøpe den tredemølla og betalte for den. For at du spiser all maten jeg lager selv om den noen gang smaker helt for jævlig og for at du alltid fikser ting når de går i stykker. For at du synes jeg er fin selv om lavkarbokuren atter en gang ser ut til å gå rett vest og for at du aldri gir opp håpet om at jeg en dag kommer til å sminke meg før et selskap. For at du lar meg blogge og av og til faktisk antyder at jeg er ganske flink til det. For at du har gitt meg verdens fineste unger og for at jeg får lov å mase på deg om at vi egentlig burde hatt en til. For at du får meg godt ned på bakken når jeg har vann over hodet og panikken råder og for at du alltid, alltid har støttet meg uansett hva det nå enn har vært. For at du står opp tidlig med ungene oftere enn meg og lar meg være barnslig lykkelig når jeg spiser sushi, auårshau eller hvitløk. For at du skoger slik at jeg kan nyte utsikten og ta bilder til instagram fra verandaen. For at du brøyter og holder bilene i orden. For at du sørger for at vi alltid har et rimelig lager med Pepsi Max. For at du er du!!

Ha en fin kveld da kjære, inni fjellet ditt. Jeg skal sitte her og se på blomstene du har kjøpt, passe vakttelefonen og fundere på hvilket grytebrød jeg skal lage i morgen så du får med deg på vakt i helga. Jeg elsker deg!

gave fikk jeg jammen, heldig meg!


32 kommentarer:

  1. ÅHHH, jeg blir helt varm om hjerterøttene! Gratulerer med dagen, og fortsett som dere stevner, det virker som dere har funnet en god rytme !!

    SvarSlett
  2. Åh, slik skal kjærligheten være! Gratulerer med dagen;)

    SvarSlett
  3. FOR EN MANN DU HAR!!!
    Likte spesielt punktet om at han skoger for Insta-bildene dine! DET er kjærlighet:)

    Gratulerer så masse med dagen! :*

    Men du! Jeg hadde helt glemt at det er noe som heter 7-årskrise!! Det er jo oss neste år det!!! Væææ!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepsi pepsi! Han er rimelig unik! Og aller best for meg da. Han er en racer på å skoge, og det kommer jo alle dere til gode når vi skal ha påskeharebloggtreffet på verandaen.. :) 7-årskrise er et begrep som er oppfunnet av folk som ikke har peiling på dette med ekte kjærlighet..

      Slett
  4. Ohhhhh myyyyyy gooodness greeeis! Dette var vakkert skrevet! Sikker på at du ikke skal prøve deg på en kjærlighetsroman?? Jeg var helt oppslukt i innlegget her, tror jeg må lese det engang til gitt! <3
    For en ting er nå sikkert, nei to! 1) Henning er en mann som bør klones! 2) Henning er den heldigste mannen som finnes!! ;)
    Og ja! Dere var vakre!! Og er fremdeles!!! Gratulerer så masse!! :) <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Fineste Stine, om det er en ting her i verden jeg er sikker på så er det at jeg ikke skal skrive en kjærlighetsroman.. Ville sikkert forvanlet helten til en frosk i det de endelig skulle kysse eller noe slikt..
      Og du kan da skjønne at jeg ikke kan klone Henning. Vil jo ha ham helt for meg selv :) :) Takk for fine ord og gratulasjon.

      Slett
  5. "Selv om Eir og Isa mener det ville vært veldig praktisk om vi skilte oss slik at de fikk et kjæledyr.. Det er godt vi er to når de rotter seg sammen mot oss sier jeg bare.."

    For en fantastisk bra tekst, du ER flink til å blogge, sånn på ånkli! Jeg koser meg her inne på besøk!

    Stor klem og gratulerer så mye med dagen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk, følte meg skikkelig romantisk og flink når jeg skrev her.. Men ikke bli vant til det, dette blir aldri en klisseblogg..

      Slett
  6. For en nydelig kjærlighetserklæring. Du skriver så godt :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk. Stakk innom bloggen din. Fine bilder du legger ut!

      Slett
  7. Awww. <3
    Vi møttes bare en måneds tid før dere!
    Også finnes det visst flere av disse "verdens beste mann" mennene som det burde vært enda flere av.

    SvarSlett
  8. Disse mammagenene får meg rørt, igjen!
    Vekker hyllest! gratulerer !
    - og nyt fremtiden!

    SvarSlett
    Svar
    1. Joda, vi nyter.. Av og til innimellom hverdagen i allefall...

      Slett
  9. Grattis med jubileum - du har en bra mann, og dere et et bra par!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, jeg tror vi gjør hverandre bra og det er nok grunnen til at vi har det så fint som vi har :)

      Slett
  10. En av de flotteste kjærlighetserklæringene ever! :)
    Ja til hverdagsromantikk!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker. Uten hverdagsromantikk finnes det heller ingen helgeromantikk... :)

      Slett
  11. Vet du hva jeg tenker? At dere er nydelige sammen, uten tvil, men jeg tenker også at du er skikkelig fin. Som evner å se dette, sette ord på dette og være så varm. Henning er heldig :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Elin. Joda, han er ganske heldig om jeg må si det selv. Det beste er at han synes det selv også :)

      Slett
  12. Gratulerer så mye! Alltid fint å høre om folk som har det bra. Og det høres jo ut som jentene sørger for at dere holder beina plantet på jorden og ikke svever i syvende himmel hele tiden... hehe :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. Av og til så lurer jeg på om det er bare her vi har det "helt fint og bra" så jeg liker også å lese om andre som har det fint. Jentene og Yme ikke minst holder oss godt ned på bakken ja..

      Slett